Høydemeter, baby!

- Er køen med? ropte min mann.

- Er det noe jeg kan, så er det kø! svarte jeg optimistisk et stykke bak.

- Du skal bare si "køen er med", sa den gamle gardesersjanten, og jeg følte at jeg gjorde skam på hele det norske forsvaret. Under vindtette klær hadde jeg nemlig min manns militærgrønne, lange, gjennomhullede (tenk helsetrøye) underbukser med dertil hørende genser.

Undertøyet hadde krympet en del størrelser etter at jeg hadde vasket dem på 95-grader, så det passet ganske bra, men lekkert var det ikke. Tenk på det mest sexy du vet, også bare tenker du på det motsatte. Der har du meg.

*

Vi var på fjelltur. Han og bikkja først, jeg bakerst med tunga ned på tredje knapphull. Etter 650 meter og 50 høydemeter så jeg sånn ut:

Nei, jeg har ikke landet på et dyr, det er en slags lue

Men etter litt hvile, var det opp igjen:

Nei, jeg har ikke fanget et dyr, det er en slags lue

Nesten på toppen døde jeg litt:

Naturens egen madrass

Og da jeg så en varde, ble jeg så glad at jeg fridde:

Jeg elsker deg, skal vi være sammen for alltid?

Her er utsikten fra toppen:

Utsikt fra Fetjafjell, også kalt Feitafjell, I kid you not

Og her er hele løypa:

250 høydemeter, baby!

Det var en fin tur. Mye takket være været og nye fjellsko. Jeg lærte litt også, og det bidrar jo alltid til sinnets munterhet:

Husk at hvis du tror du er på toppen og du plumper i en elv, så er det et stykke igjen, men når du endelig når målet, kan naturen finne på å premiere deg med en sti som dette:

Her kunne vi jo kjørt bil! mente jeg 

Finn deg et fjell, du også. Hvis jeg kan, kan alle.