Jo, da. Hennes ide om å gå opp til eksamen var "om det røde stoffet passet til gardinene". Denne dama interesserte meg. Av samtalen forsto jeg at hun var gift, var hjemmeværende og hadde hus "på landet" noe som når det blir sagt på Frogner betyr at man har hytte et sted utenfor byen.
Unnskyld, sa jeg samtale? Det var ingen samtale. Jeg overhørte en monolog, men snart begynte jeg å svare henne. Inni meg. Det fungerte veldig godt. Noe som kan tyde på at vi to var mer på nett enn jeg liker å tro.
- Denne uken har vært helt crazy! sa den 65-70 år gamle damen. Jeg synes det var sprekt å si "crazy", så inni meg svarte jeg "Crazy? Helt gal, altså? Hva har skjedd?".
- Den ene avtalen etter den andre har blitt flyttet på eller så har jeg måttet flytte den, og jeg blir helt svimmel, jeg altså!
"Svimmel, altså?" spurte jeg meg selv, "hvorfor det?".
- Jeg MÅTTE jo få fikset bryn og vipper før ferien, vi skal ha en del besøk på landet og det er jo viktig at de ser det samme ansiktet både morgen og kveld, for å si det sånn.
"Hvordan da?" tenkte jeg.
- Også håret! Herregud! Det var bare så vidt Antonio fikk kansellert et par andre avtaler, heldigvis rakk han å ta håret mitt i går og det var bra, for vi hadde jo gjester i går kveld.
"Selskap, gitt, ja det hadde jo vært flaut å ha huset fullt når håret ikke er nyfrisert, da hadde jeg gått med en papirpose over hodet helt til gjestene ble så dritings at de ikke lot seg skremme av noe. Alternativt bare slukket alle lysene," mimet jeg. Med lukket munn. Usikker på om det da kan kalles miming, men det er ikke så viktig.
- Og i tillegg måtte jeg finne kjole! Si meg, ER det bare pastell for tiden? Hvorfor finnes ikke ETT eneste plagg i sinober?
"Jeg er faktisk litt usikker på hvordan sinober ser ut," innrømmet jeg mens jeg så tankefullt ut av et av vinduene som omga oss fra gulv til tak. "Det må være et helvete å pusse disse," tenkte jeg og ble minnet på den gangen i mars jeg vasket mine egne vinduer.
Det slo meg at jeg kunne vært sentrum for alles oppmerksomhet hvis vi hadde vært i København.
Nærmere bestemt zoologisk have, avdeling reptiler.
Her var det innsyn, gitt! Jeg fikk en merkelig trang etter smågnagere. En helt ny følelse, jeg sverger. Glassburet føltes både klaustrofobisk og trygt på en gang. Lurer på om pytonslanger i fangenskap føler det samme? Føler de noe i det hele tatt? Kunne de kanskje likegodt blitt sko?
 |
| Slange med kuskinnmønster (Google). Jeg har en veske denne slangen hadde passet godt til. |
Å, nå roter jeg meg bort igjen. Heldigvis hadde ikke damen latt seg merke av min avsporing. Hun snakket fremdeles om kjoler.
- Sinober har de ikke, men lakserød er jo over alt! Og rustrødt, karmosin og til og med det de kaller magentaRØD. LysLILLA, altså!
"Ja, herregud. Lilla og rødt, ser jo til og med min mann forskjell på," skulle jeg til å si, men så kom jeg på at jeg ikke var sikker på at det var sant, så jeg holdt kjeft.
Plutselig, som lyn fra klar himmel - mer plutselig får du ikke - sa hun:
- Når man blir grå, kan man ikke ha langt hår.
Der satt jeg med hestehalen min. Den grå hestehalen.
"Unnskyld?" tenkte jeg hardt og glodde henne i senk. Via et speil, for hun satt bak meg.
- Det ser rett og slett ustelt ut å ha langt hår når man har kommet opp i en viss alder.
"Jeg er ikke engang 45!" hadde jeg lyst til å brøle, men all den tid det bare er en uke igjen TIL BURSDAGEN MIN (oj, beklager tastaturet, tror caps lock'en hang seg opp da jeg skulle skrive at det bare er en uke igjen til jeg HAR BURSDAG) så holdt jeg litt igjen. Det kan jo hende at noen ville begynt å krangle på det med 44 vs 45 all den tid jeg er 44 år og 358 dager. Sånn omtrent.
- Noen prøver med hårbøyle, og det er noen som kommer unna med det, men da må man ha veldig tykt og glansfullt hår.
Jeg hørte den naturskadde kornåkeren jeg omgir meg med knitre da jeg snudde på hodet. Note to self: "Kjøp hårkur på veien hjem".
Vi var ferdige omtrent samtidig. Det vil si: Manikyristene våre var ferdige med oss omtrent samtidig. Jeg snudde meg. Bestemt på å gi kjerringa et olmt blikk. Men det gikk ikke. For hun ga meg verdens mest strålende smil.
"Vedder på at du kjøpte de tenna i går," tenkte jeg og smilte tilbake.
Man er da dannet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar