Dråper

"Anna Karenina" er akkurat slutt, og jeg gråt ikke en dråpe. Jeg var litt lei meg et par ganger underveis, men den første gangen var det fordi jeg ikke hadde flere fløteboller igjen, og den andre gangen var det fordi jeg innså at jeg hadde spist fire stykker uten å nyte dem. Jeg hadde bare stappet dem inn i kjeften som et usivilisert dyr.

"Anna Karenina" er en spesiell og flott film. Men boken er bedre. Boken fikk meg til å hulke. Det var sommeren 2008, og jeg lå gråtende på en solseng i Frankrike og prøvde å time hulkene med familiens ulovlige bombing av bassenget. Slik kamuflerte jeg både rennende vann fra øynene og gutturale lyder.

Det var en bok det var godt å bli ferdig med, den var mentalt slitsom.

*

Hovedpersonen, Anna, er en kvinne med mye kjærlighet rundt seg. Noe som er helt utrolig, for hun oppfører seg som et fjols. Den dama har konstant PMS. Akkurat det har filmen greid å skildre ganske bra. Filmen trumfer dessuten boken på ett punkt; Smykkene. Og til dels kjolene.

Men kjolene ville jeg ikke hatt. Det er fullt nok i garderoben min som det er, dessuten hatt jeg omgående besvimt av korsettene. Og hvem gidder vel krinoliner?

*

For deg som ikke vet hva en krinoline er og som ikke gidder å sjekke lenken, kan jeg fortelle at en krinoline er et underskjørt bestående av et stivt nett ofte laget av deler av en hval.

Og hva skjer når man setter seg ned med noe sånt? Jo, det har en tendens til å sperre utsikten din til resten av verden, mens det samtidig gi full innsikt, for å si det sånn.

Krinoline (Google)

Kvinner på 1800-tallet burde derfor stå oppreist eller gå så mye som mulig, og med et korsett man trengte to tjenestepiker til å stramme, sier det seg selv av det var nødvendig med luktesalt i vesken.

Damer på 1800-tallet dånte i ett sett. Det var en epidemi av dåning rundt omkring i de møblerte salonger. Halvparten av anfallene var naturligvis ikke ekte, men det var det ingen som så forskjell på. De sa i alle fall ikke noe om det.

*

Veldig praktisk det der med å svime av. Har du en ubehagelig konversasjon gående? En kjedelig en? Svim av. Ønsker du litt ekstra oppmerksomhet? Dån i vei.

De besvimte så elegant i gamle dager. Når man svimer av i dag, hender det rett som det er at man våkner opp med en kul i panna etter å ha truffet porselen eller en hard bordkant. For ikke å snakke om at man kan falle rett på snørra og bli tatt i mot av en ikke alt for omsorgsfull parkett. Nei, det var mye som var bedre før, gitt.

Smykkene er jo én ting, som nevnt.

*

Og hvis jeg får lov til å minne om en ting til: Det er nå 11 dager igjen til bursdagen min, og i år trenger jeg ikke så store diamanter. Det er helt ok med det der armbåndet i hvitt gull fra Ole Lynggaard. Det som man kan kjøpe små dingeldangel til all fremtid.

Dingeldangelet festes til ringene på armbåndet

I tillegg til å være en gave som sier "Takk for at du har holdt ut med meg, til tross for at jeg sier så usannsynlig mye dumt, gjør så mye rart og konstant maser om at du skal sitte på i Corvetten min" er det jo en veldig praktisk gave.

Bare for ordens skyld vil jeg nevne at de små dingeldangelene koster fra 1.500 kroner og opp til så langt man kan telle (og det er jo veldig langt) og fordelen med det, er at de kan kjøpes når som helst. Så og si.

Hvis du skal kjøpe denne, går du til gullsmeden og ber om en dråpe.
Også betaler du det hvite ut av øyet. 

Jeg trenger ikke engang ha bursdag.