Så langt er alt helt normalt. Men så fortsatte han: "3 loddrett er "Syndens by" og jeg har funnet ut at det er "Sodoma" som er riktig svar, og nå vil jeg bare ha sagt at Gud jammen ikke har hatt det særlig lett med oss."
"Hæ! Det er da faen ikke bare vår skyld!" svarte jeg. "Jo, men tenk på Paradis," sa han "det tok jo under ett år - bare til eplene var modne - til vi ble kastet ut derfra!"
"Jammen, han hadde da ikke trengt å plassere et epletre rett foran nesa på Eva, vel?" sa jeg.
"Men hva med Babels Tårn? Hva med Gomorra? Hva med Noahs ark og alt det der?" sa han.
 |
| Da menneskene ville bygge et så høyt tårn at de kunne komme opp til Gud, ble han så sur at han ga dem forskjellige språk slik at de ikke kunne forstå hverandre. Barnslig. |
Jeg sa at jeg fremdeles ikke var villig til å ta på meg skylden på vegne av menneskeheten. Gud får ta mye av ansvaret her. Særlig etter at Gud åpenbart har gjort en designfeil og siden Han la listen unormalt høyt.
Ikke minst bør han skamme seg for å ha helt svovel og ild nedover en masse mennesker som ikke gjorde annet galt enn å ha en seksuell legning som avvek litt fra forestillingen om to personer av ulikt kjønn som prøver å få barn - gjerne fullt påkledd og i misjonærstillingen.
Alt dette sa jeg ikke til min far. Jeg bare tenkte det. Men mens jeg tenkte det, ble jeg altså bekymret for ham, derfor sa jeg:
"Du, pappa? Hva er det egentlig som foregår her? Prøver du å skaffe deg en plass der oppe, eller? Du mener ikke at det nærmer seg, eller noe?"
Han sverget på at det ikke hadde slått ham et øyeblikk. Likevel trodde jeg ham ikke. Han fortsatte nemlig sitt forsvar for Gud og sine innrømmelser på menneskehetens vegne.
Jeg begynte å synes at det var nok. "Du lobber for en plass i himmelen, du! Ærlig talt!"
"Jeg er da bare et ydmykt lite menneske," svarte fyren.
Yeah right.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar