Stillhet

- Hei, nå må du våkne, din feite kjerring, klokken er åtte. 20.00, altså!
- Gå ut, jeg har det vondt, svarte jeg fra et mørkt soverom.

- "Gå ut"? Jeg kan ikke gå noe sted, jeg er over alt, jeg er Gud, svarte Gud.
- JEG HAR VONDT. Gå ut! mumlet jeg igjen. Til ingen nytte.

- Nå har du kjørt den kjeve-greia til det ytterste, sa Gud. - Makan til selvmedlidenhet!
- "Selvmedlidenhet"? ropte jeg så høyt kjeven min tillot. - Jeg er operert TO ganger siden fredag! Det må da være lov å klage litt? Dessuten lå jeg her og sov i mørket, og så vidt jeg vet, kommer ikke det inn under klage-begrepet.

- Jeg trodde du skulle bli glad, sa Gud furtent.
- Det var deg! Det var deg hele tiden! sa jeg lettere sjokkert. - Du har påført meg kjevebetennelse!?

- Du ba om det!
- Nei, det har jeg aldri bedt om!

- Jo. Du ba om å bli slankere uten å få omgangssyken.
- Kunne du ikke bare la meg bli mindre opptatt av sjokolade og fløteboller med marsipanbunn?
- Det har vist seg vanskelig.

- Kunne du ikke i det minste sørget for at jeg kunne få i meg annen næring enn smeltet vaniljeis i helgen?
- Jo, det innrømmer jeg. Men det var ganske gøy å se på at du mumlet til naboen din mens du hadde sjokoladesaus rundt hele munnen.
- (Dust.)
- Hva sa du?
- Ikke noe.

- Men hvorfor ga du meg en ny betennelse?
- Fordi du spiste tre liter vaniljeis på to dager, og fordi jeg fikk litt dårlig samvittighet.
- Så dette er din måte å gjøre det godt igjen på???
- Ja, du kan godt si det sånn.

- "Godt si det sånn"? Spytt ut. Hva mener du?
- Vel, for å være mer direkte, er det ikke bare deg som ber meg om ting.

- Nei? Hva har andre bedt deg om da?
- At stillheten skulle vare i noen dager til.

DET er en sannhet med modifikasjoner.
Det er for eksempel helt avhengig av at de som er rundt deg sier noe lurt, og det kan man ikke stole på.