Flertallets diktatur

Tyrkias statsminister Erdogan burde lest Thorbjørn Egners bok om Hakkebakkeskogen. Hvis han i tillegg hadde opprettet en Twitterprofil og en side på Facebook, hadde han også forstått at sosiale medier ikke er er trussel, men rett og slett bare en ny kanal for utveksling av viktig og uviktig informasjon.

Tyrkias statsminister Erdogan og Klatremus. Jeg synes de likner litt.

Det er liten tvil om at Tyrkia har hatt gode år under Erdogans styre de siste 11 årene, men Erdogan og hans regjering styrer mot et mer religiøst samfunn, og det er det motsatte av det Tyrkias store mann, Kamal Mustafa Atatürk, sto for. Atatürk samlet Tyrkia til ett rike, vant en del kriger på veien og mente at Tyrkias fremtid var å la religionen få en mindre rolle og ikke - som Erdogan nå vrir det mot - en større.

*

Under Erdogans styre de siste årene ser man flere og flere kvinner gå med hijab, og i tyrkiske fengsel sitter i underkant av 100 journalister og i overkant av 300 offiserer. Journalistene fordi de har skrevet noe myndighetene mener de ikke burde ha gjort og offiserene fordi noen mener de har planlagt et kupp. Så langt har ingen greid å bevise det, men fire generaler må likevel sitte 20 år i fengsel. Lavere offiserer har fått kortere straffer.

Da jeg var i Ankara i desember i fjor, snakket jeg med sønnen til en av de fengslede generalene. Han var naturlig nok fortvilet, og fortalte at familien så ofte de kunne dro til Istanbul for å besøke faren hans. Fengslesforholdene var ikke av de verste, som han sa, men det preget naturligvis hele familien, og det ble jobbet iherdig for å få saken kjent internasjonalt og for å få den opp for menneskerettsdomstolen. Han trodde fornuften ville seire, men han innså at det kunne ta lang tid.

*

Mange tyrkere har fått det mye bedre de årene Erdogan har sittet ved makten, og det er derfor ikke rart at han vinner valg med solide flertall. Men som en av demonstrantene sa på en av nyhetssendingene i går: Flertallets ansvar er å ivareta mindretallets rettigheter.

En av disse rettighetene er ytringsfrihet. En annen er å ikke bli puttet i fengsel i 20 år bare fordi noen vil statuere et eksempel.

*

Flertallets diktatur blir belyst på en genial måte i Hakkebakkeskogen. Der er de små dyrene så lei av å bli spist at de stemmer over saken og resultatet er at alle må bli vegetarianere. 

Og det er jo rett og slett naturstridig. Derfor går det heller ikke.

I avslutningen kan vi lese om forberedelsene til den store festen der Bamsefar fyller femti år ("omtrent på denne tiden"). Reven - som sannsynligvis var møkklei salat - løp til bondens gård og hentet "åtte høner og en sekk med gulrøtter".

Det er bare de mest naive av oss som tror at hønene fikk beholde hodene og bli med på festen.