Det sier antakelig en del om hvor langt jeg drev det i matte, for på et litt høyere nivå enn addisjon og multiplikasjon var det der med tall og hvor de befant seg nokså avgjørende, men da hadde jeg allerede favorisert språk.
*
Skrivefeil er noe som rammer alle fra tid til annen, men noen ganger er skribenten hellig overbevist om at han eller hun skriver riktig selv om det er feil.
Jeg har to slike (minst) som jeg nesten er villig til å gå i tog for at de skal skrives på min måte. Det er veldedighet - som jeg mener burde hete vedledighet - og denim - som jeg mener burde hete demin.
Akkurat det med denim/demin kan jeg ikke forklare utover at det er mye mer naturlig å si "-min" enn "-nim". I alle fall for meg (som jo er nokså selvsentrert). Men veldedighet? Hva søren er "dedighet"?
*
I mitt hode burde det altså kalles ved-ledighet. Logikken min er som følger: Når man ikke har noe annet å gjøre, bør man bruke tiden til gode gjerninger. Ved ledighet bør man altså gjøre noe godt mot andre. Det blir som et slags nestekjærlighetsbud, tenker jeg. Men nei, da. Ordboken er helt nazi på dette; Ordet skal skrives veldedighet.
Hvis vi ser på etymologien (ordhistorien) er det en sammenheng. Den midterste delen av ordet "dedig" begynner i alle fall på den samme bokstaven som ordet "dåd". Og dåd betyr gjerning. Det visste du, ikke sant?
Å gjøre en velgjerning høres litt gammeldags ut, men ikke tenk på det, så lenge du bare husker å gjøre en god gjerning hver dag.
*
Jeg har gledet min mann i dag. Det er mitt bidrag.
Jeg nektet ham ikke å offentliggjøre et bilde han tok av meg da jeg satt i sofaen og skulle spise en fløtebolle med marsipanbunn som eksploderte i hendene mine og etterlot seg fløtebolleinnvoller både i ansiktet mitt og på Mac'en.
Han hadde stor moro av å henge meg ut som et matvrak, og jeg synes man skal være åpen om sine svakheter. Og man må leve som man lærer.
Likevel er jeg glad han ikke filmet at jeg slikket opp hver eneste bit av den søte guffa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar