Og det vil vi ikke være, vil vi vel?
Jeg har godt belegg for å si at han var svensk. Han kjørte i alle fall en svenskregistrert bil, men det er klart: for det første kan han være fra omtrent alle land i verden selv om han kjører en bil med svenske skilter, og jeg mener heller ikke å si at svensker er ulekre drapsmaskiner.
Ikke i det hele tatt.
Alle de svenskene jeg kjenner er over gjennomsnittet hyggelige. Og sjarmerende. Jeg tror faktisk jeg kan si at de svenske kvinnene jeg kjenner er misunt av kvinner og beundret av menn, og at de svenske mennene jeg kjenner er omvendt. Altså beundret av kvinner og misunt av menn.
Sånn jevnt over tror jeg det er riktig.
La du merke til det som skjedde nå? Jeg var hyggelig. Hyggelig uten å gå over streken.
Ok. Kanskje litt, men jeg mente i alle fall å være hyggelig. Og det er langt mer enn det man kan si om den forpulte idioten som brølte forbi meg på høyre siden midt på Rådhusplassen i dag så japanske turister og bunadskledde nordmenn skvatt.
Man kan ikke gjøre sånt!
Man bør heller ikke prøve å presse den jævla svensken inn i en rekke med parkerte biler to ganger og deretter ligge på hornet til batterilampen blinket (en eller annen lampe var det i alle fall), men det gjorde altså jeg.
Men det er menneskelig å feile, og det er sunn fornuft i ikke å vrake min manns Jaguar som jeg kjørte i dag. Hadde jeg hatt min egen bil, hadde svenskefaen hatt en diger SUV-bulk på venstre side, men det er ikke sikkert han hadde merket forskjell selv om bulken hadde vært i hodet hans og ikke i bildøren.
Det er noe med bilkjøring som får frem det verste i folk.
For en gjøk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar