Barn og søppeltømmere

Min eldste sønn er på vei hjem. Tror jeg. Siden han har glemt det norske sim-kortet sitt i England og siden det engelske sim-kortet ikke fungerer utenfor England, eller muligens Storbritannia, har vi bare hatt kontakt via Facebook den siste uken.

Min fattige studentsønn har nemlig bevilget seg en ukes ferie i Kroatia. Han forklarte ferien med at det hadde vært en tøff eksamenstid de siste måneden og i juli begynner jobben han har fått i London. I London er det visst kjempedyrt både å bo og å leve, så i julegave fikk han en rundelig sum penger han kunne bruke hvis han ble lei av pasta og tomatsaus i løpet av sommeren.

*

Nå høres det ut som jeg klager på ham. Det gjør jeg ikke. Han er flinkere med penger enn jeg noen gang vil bli (det sier ikke så mye, men jeg har heldigvis en egen økonomisjef/kokk/gartner) og han gjør det veldig godt på universitetet. Jeg unner ham kun det beste.

Man blir jo litt forelsket i sine barn. Det er slett ikke bare mens de er babyer at hele verden dreier seg rundt deres velvære; Antakelig vil det fortsette til jeg dør.

Det er heller ikke bare mens de er små man har lyst til å fortelle hele verden om fremskrittene de gjør, men etter tre år med "vet du hva han SA i dag?", får man såpass mange skjeve blikk fra omverdenen at man begrenser informasjonsstrømmen noe.

*

Jeg synes historier om andres barn er nokså underholdende, men det er ikke alle som er enige i det.

*

Når ens førstefødte sønn kommer hjem etter å ha vært borte lenge, er det lett å tenke at man skal slakte en gjøkalv eller to. Det barnet som fremdeles er hjemmeboende kan kanskje føle dette litt urettferdig ettersom han er foret opp på Grandis og grøt siste halvår, men da er det viktig å fortelle ham hvor mye han betyr, han også. Akkurat som i den bibelhistorien.

Jeg har to sønner som begge er smartere og mer empatiske enn meg. Det eneste jeg slår dem i er korsstingbroderi og orden, men det er kanskje bare fordi de ikke har giddet å prøve.

Det blir ingen gjøkalvmiddag i dag, for eldstemann er vegetarianer og min mann/kokk/økonomisjef/gartner våknet akkurat opp av et mareritt, så jeg tror jeg må bruke litt tid på å roe ham ned.

*

- Jeg drømte at du hadde tapetsert alle veggene med brun og beige strie! sa han i ørska.
- Hva sa du til det? spurte jeg.
- At det var litt mørkt, svarte økonomisjefen som dessuten kunne vært diplomat.
- Tror du vi kunne tatt det på forsikringen? spurte jeg.
- Ja, på livsforsikringen, sa fyren. Heretter også kalt rengjøringsansvarlig og søppeltømmer.