Jeg er sårbar. Rett og slett sårbar. Ikke fordi jeg har en intens verking fra høyre kjeveben og opp i hodet, men fordi jeg er så innmari snill. Snille mennesker blir ofte utnyttet, har jeg lest.
Og da passet det jo ikke så godt at jeg fikk en mail fra en åpenbart fortvilet dame som mest av alt i hele verden ønsker seg en hest.
Your Assisantant Needed!!Hello, I am looking out to buy a horse because there is my friend Mr, William Johnson from United States of America who want to send me the money which he is owning me and his is willing to send $5,000 to me but right now he travel to Japan for vacation trip and I need the money to buy out things but due to I do not have an account this is why I am searching for an assistance person from Europe or USA that will be willing and trustworthy to help me cashed the cheque from Mr. William Johnson. Please are you in Europe or United States? If so, then can you help me to cash the cheque and your share is 30% from the total money you will cash from the cheque and then you send me the remaining balance to enable me buy what I need.This business is 100% legitimate and let us help each order, please get back to me if you are interested for more information to enable us proceed.God bless you.Best Regard. tisa wenger mrstisawengerr@yahoo.fr
Det er jo en skikkelig trist og desperat historie. Fru Wenger har en venn som heter herr Johnson, og denne Johnson hadde mer enn gjerne betalt Wenger de 5.000 dollarene han skylder, hadde fru Wenger bare hatt en konto eller noe han kunne puttet dem inn på.
*
Sånne kontogreier er noe herk, altså. Og på toppen av det hele forkludrer det historien at herr Johnson skal på ferie til Japan.
Jeg er ikke helt sikker på hvorfor ferieplanene til herr Johnson er et tema her, men det er klart for meg at en som driver og reiser på ferie til Japan, helt sikkert ikke har noen problemer med å punge ut med 5.000 penger uansett hvor de er trykket. I Japan er det fryktelig dyrt, og her om dagen hørte jeg at 20 kirsebær kostet 100 dollar. Frukt er i det hele tatt helt sinnsykt kostbart der, av en eller annen grunn.
*
Mens jeg satt og grunnet på hvordan jeg best skulle besvare denne høflige henvendelsen, merket jeg sulten komme. Jeg har levd på oppbløtt frokostblanding i over en uke, og det blir man verken særlig mett eller særlig glad av. Det gikk fint de tre første dagene, men nå er jeg skikkelig lei.
Sulten tok etter hvert over for medmenneskeligheten, og mitt naturlige anlegg for misantropi kom som en sort kappe over hjernen min. Jeg ble litt ond.
"Ikke faen om kjerringa skal få noen hest i dag!" tenkte jeg.
 |
| En hest (bildet er lånt fra Google). Lukten slipper du. |
Jeg fikk aldri hest, så hvorfor skal hun? (Nå har jeg aldri spurt om å få en heller, men jeg kan regne ut min fars reaksjon hvis jeg hadde skrevet "hest" på julegavelisten: "Klart du skal få hest, men du må ha den på rommet ditt." Og min mor: "En hest? Ja, du vil ikke ha to? Husk på at de lukter ... hest.")
*
Jeg brukte litt tid på å regne ut hvor mye jeg skulle fått i provisjon og kom til at det kun var 1.500 dollar. Herregud. Jeg står da ikke opp om morgenen en gang for under 15.000 dollar, tenkte jeg, men så kom jeg på at jeg slett ikke er en supermodell og at 1.500 dollar sikkert kunne vært fint å ha når kjevekirurgen skal kutte meg opp førstkommende fredag.
Men da jeg kom på at noen skal skjære i meg, ble jeg enda surere, derfor satte jeg meg ned og skrev:
Dear Mrs Wenger,
I'm afraid I will not help you. In fact I think you should reconsider the whole "buy a horse"-thing. Horses are really big and they smell like shit.
Regarding your so-called friend Mr Johnson, I think you have to ask yourself if he really is such a good friend. A good friend does not borrow money from you unless he pays them back without so much trouble for you.
Since I have now given you some very good pieces of advice, I think you should send me some money even if I did not help you with your check problem. And I really need the money because I need surgery. This week, actually. So send the money quickly, will you?
God bless you too,
Regards,
Birgitte
Den frekke kjerringa har ikke en gang giddet å svare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar