Med hud som en fjærløs gås

"Hva får deg til å få gåsehud?" sto det på en plakat jeg kjørte forbi i dag. Spørsmålet har plaget meg siden. Det er nemlig ikke mye som får hårene til å reise seg på meg. Bortsett fra streng kulde, selvsagt. Med ande ord når temperaturen faller under 23 grader i stua.

Gåsehud er utløst av to faktorer; kulde og følelser. Kulden ser vi bort fra i dag.

*

Før kunne jeg få gåsehud - eller nupper på armene, som jeg er opplært til at det skal hete - av en gripende historie, av å høre musikk (spesielt i kirker) eller av å se noe - for eksempel en kirke eller en katedral. Nå er jeg redd jeg kan ha blitt en avstumpet kyniker.

*

Gåsehudens nytte er litt tvilsom når det gjelder oss mennesker. Det er ikke forsket mye på gåsehud. Kanskje er det vanskelig å få noen til å finansiere en doktorgrad som dreier seg om nuppete hud? Det ville jo ikke vært så rart om noen synes det å løse kreftgåten er mer spennende, men ville det ikke også være litt artig - i det minste i selskapslivet - å snakke om at man er den fremste eksperten i verden på ståpels?

Det er jo dessuten et drømmetema for de litt mindre oppvakte medisinstudentene; å forske på gåsehud bør være fort gjort, og man kan antakelig skryte av å være nummer én på sitt felt. "En av de fremste" bør man i alle fall kunne påstå. Det er ikke særlig sannsynlig at noen sjekker det heller.

*

Når det gjelder dyr, er det nyttig at håret kan reise seg. Tenk deg selv; Har du noen gang våknet ved siden av noen med skikkelig bustete hår? Hadde du ikke litt lyst til å dra tilbake til den trygge, komatiske tilstanden?

Jeg løper heldigvis ikke den risikoen da min kjære har vært hensynsfull nok til å barbere av seg alt håret, men han faller stadig i søvn, og det kan selvsagt være synet av meg som har den effekten på ham.

Poenget mitt er at hår som står rett ut fra hodet eller kroppen for øvrig, gjør både folk og dyr mer skremmende. Og for dyr som må klare seg blant usiviliserte rovdyr og det som verre er, kan det være veldig lurt å kunne si bø med pelsen.

*

Hvis du lurer på hvorfor det heter gåsehud, ber jeg deg tenke på en ribbet gås. Det er ikke pent, men så er da heller ikke gåsehud ment å være vakkert. Tror jeg.

Hvis dette hadde vært deg, og ikke en gås, ville hver av disse prikkene hatt et hår stikkende rett opp

Jeg har selvsagt lest meg opp litt på temaet gåsehud, og av min nye kunnskap har jeg blitt deprimert i tillegg til avstumpet og kynisk; Hvert enkelt hårstrå har en liten muskel som trekker seg sammen og dermed løfter håret opp fra huden. Det er da som søren. Ikke engang den ørlille treningseffekten kommer altså meg til gode.

*

Men det er mulig jeg har funnet en løsning som kan fungere; den eneste gangen jeg får nuppete hud er nemlig når jeg gjesper. Nå gjelder det bare å sove veldig lite, så regner jeg med at kiloene renner av og kroppen blir stram og fin. En tilleggseffekt ved denne metoden er dessuten at jeg får gjort mye mer i løpet av døgnet.

Som for eksempel å finne ut hvorfor vi gjesper. Det er nemlig ikke slik mange har trodd; at kroppen trenger oksygen. Det kom frem i en studie i 2005.

Gjesping er med andre ord ansett som et mer sexy forskningsfelt enn gåsehud. Det hadde jeg aldri tippet. Tenk deg om. Hadde du?

Svar nå, ellers får jeg deg til å tenke på kritt som hyler nedover en tavle.