Pen i tøyet

I dag har jeg i embets medfør vært noen timer på en konferanse. En Hær-konferanse. Før konferansen startet sto jeg og så utover alle som satt pent og pyntelig på plassene sine, og da slo to tanker meg omtrent samtidig:

1) "Jammen er det mye pent i ull," og så slo jeg meg selv i hjernen, sjokkert over de skitne tankene, i det jeg rettet meg selv og tenkte litt mer politisk korrekt: 2) "Denne forsamlingen er da veldig mannsdominert".

*

Mine ull-uniformerte kolleger er jo flotte, men de er ikke bare til pynt. Og jeg har vel en mistanke om at de ikke går i uniform fordi hver dag er en fest, men akkurat nå ble jeg litt usikker på hvorfor de gjør det.

Når de er på slagmarken, skjønner jeg at de har like klær - det er ganske praktisk å kjenne hverandre igjen, og det er ganske praktisk å ha klær som er tilpasset utstyret man skal ha med seg og situasjonene man ellers er i, men på kontoret? Kanskje er det bare gammel vane?

*

Før jeg begynte i Forsvaret - i 2003 - trodde jeg at i alle fall visste én ting om menneskene i uniform: de var like.

I august 2003 fikk jeg mitt største kultursjokk noen sinne. Jeg ble sendt på et møte av min daværende sjef og forsto at det som best karakteriserte miljøet jeg besøkte (den gang) var ordet "omkamp". En beslutning var ikke tatt før den var gjennomført, og egentlig ikke da heller.

Det gikk heldigvis over.

I dag ser jeg mine uniformerte kolleger som en svært differensiert og konstruktiv gjeng. De identifiserer seg selvsagt med det norske Forsvaret, men også med grenen sin - Hæren, Luftforsvaret eller Sjøforsvaret - og med kavaleriet, Garden, fregattvåpenet, helikoptermiljøet eller hva det nå måtte være.

Hæren øverst til venstre, Sjøforsvaret i ytterst til høyre og Luftforsvaret nederst i midten

I tillegg identifiserer de seg med det stedet de jobber og de stedene de har jobbet. De har med seg kunnskap fra avdelinger både nasjonalt og internasjonalt. Det gir en fantastisk arbeidsplass.

*

Jeg har aldri hatt et spesielt forholdt til uniformer i noen retning, men etter å ha jobbet i Forsvaret og Forsvarsdepartementet i over ti år, ville jeg sagt at det første jeg hadde forbundet med uniformer var profesjonalitet og trygghet.

En uniform er nemlig noe man ikke tuller med. Uniformen holdes ren og pen, og det er regler for hvordan den skal se ut. Det er også regler for hvordan man skal oppføre seg når man har på seg uniform. Heldigvis er det lov å le. Vi har veldig morsomme lunsjer i departementet.

*

Og nå lurer du sikkert på hvilken uniform som er den flotteste. Men det vil jeg ikke si. Det blir omtrent som å si hvilken bunad som er den fineste. Forresten. Akkurat det kan jeg si. Det er Telemarksbunaden.

Ikke den generelle Telemarksbunaden. Min Telemarksbunad. Der er jeg ikke tilsnakkende. Beklager. Jeg kan antakelig endre mening om alt annet i hele verden, men ikke når det gjelder bunaden min.

Tre generasjoner: bunadsyersken til venstre, matriarken i midten og jeg til høyre