Det blir født en idiot hver dag

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg at det er verdens prevensjonsdag i dag. Ikke spør meg hvem som bestemmer sånt. Hvilken verdens xx-dag det er, mener jeg. Og hvis du vet det, er jeg ikke sikker på om jeg vil vite det.

Jeg mistenker nemlig at det er et helt kontor fullt av høyt lønnede mennesker som bruker hele dagen sin på å sitte i seriøse møter og utarbeide lange rapporter. Antakelig leier de inn en masse konsulenter også.

*

Før jeg fant ut at det var verdens prevensjonsdag, hadde jeg planlagt å skrive om kondomer.

Røde kondomer, faktisk.

Du lurer kanskje litt på hvordan en godt gift kvinne uten livmor (vel, det var kanskje både nytt og litt for mye informasjon for deg, men velkommen til min verden) vet at det finnes røde kondomer?

Svaret er at jeg må tråkke over dem hver dag.

De ligger strødd på veien mellom de to kontorlokalene våre. Vi har kontorer i horestrøket, nemlig.

Et vissent blad, en brukt kondom og mine støvletter

Og da lurer jeg på:

Hva er det som skjer i hodet ditt når du mener at det er ok å slenge fra deg den brukte RØDE kondomen din midt på fortauet?

Men det jeg lurer aller mest på, er hva som skjedde med de som selger sex som ikke skjedde med oss som ikke trenger å gjøre det.

For det finnes sikkert ett og annet eksempel på "den lykkelige hore", men de stakkarene som står rett utenfor kontorene våre og venter på kulda, ser ikke særlig glade ut. Og jeg tror ikke at rødfargen på kondomene har gjort livene deres mer fargerike.

*

Disse røde, sammensunkne latekshylsterne er triste symboler for det livet de har vært med på. De er søppel, akkurat slik mange ser på både sexkunder og -selgere. De er brukt, de er enten noe man går rundt eller noe man kan tråkke på. Den driften som likevel trumfer samfunnets dom over dette, må være sterk.

Det er en liberal nerve i meg som hvisker at jeg ikke skal dømme dem, men jeg kan ikke fri meg fra det jeg har lest om menneskehandel og halliker. De jentene som henger på hjørnene i strøket der vi jobber, har ikke kommet dit de er i livet fordi de har hatt en hel masse ting å velge mellom, og de får ikke bestemme over sin egen lønn.

*

Jeg klarer ikke la være å forakte horekundene som kjører sakte rundt i strøket og som noen ganger sjekker ut om jeg er til salgs. En gang kjørte jeg ID-kortet mitt rett i frontruten på en mann i en grønn Volvo som kom kjørende mot meg og rullet ned vinduet sitt.

Kanskje skulle han bare spørre om veien, men det fikk jeg aldri vite, for han forsvant så fort. Det er mulig han trodde jeg var sivilpoliti, men det er ikke min feil at han ikke ser forskjell på Forsvarets ID-kort og politiets ID-kort.

*

Jeg spør meg selv hvorfor jeg forakter horekundene, og må motvillig innrømme at det er fordi de ikke er villige til å se på kvinnene som annet enn et salgsobjekt.

Og der møter jeg meg selv i døra så neseblodet flyter, for jeg er jo heller ikke villig til å se en horekunde som noe annet enn en idiot.

Etter litt krangling med meg selv, kommer jeg frem til at jeg likevel får lov til å forakte horekunder av den enkle grunn at de beviselig ikke greier å legge søpla si i søppeldunkene. Det må det være lov å kritisere.