- Er du litt dopa?

- Så hyggelig at du er tilbake på jobb, sa en kollega jeg ikke ser så ofte.

Jeg smilte strålende og sa at jeg synes det var hyggelig å være tilbake.

- Men er du litt dopa? hvisket han.

- Nei! sa jeg. - Ser jeg sånn ut?

- Ja, litt, svarte han.

Jeg så at han ble usikker på om ærlighet ville gi ham et langt og lykkelig liv.

Heldigvis for ham er jeg nokså hardhudet. Jeg er vant til å bli hundset både i arbeidstiden og ellers, så jeg brøt ikke sammen. Ikke da. Ikke før jeg kom hjem og fikk se meg selv i speilet.

Du føler deg jo litt teit når du hele dagen har gått rundt og følt deg litt fjong i nye klær og greier, også kommer du hjem og oppdager at ikke bare ser du ut som et levende spillbrett, men i tillegg ser trynet ditt ut som det har blitt forsøkt kjørt gjennom samtlige av maskinene på kopirommet inkludert makulatoren.

Men altså "dopa"? Var ikke det litt drøyt, tenker du? Nei, svarer jeg. For jeg så sånn ut:

Jeg brøt sammen. I latterkrampe. (Men det var etterpå, altså, jeg ser ikke sånn ut når jeg ler.)

Men jeg forsto jo at jeg ikke kunne fortsette å se sånn ut på jobb, så jeg prøvde et litt mer entusiastisk uttrykk

Jeg prøvde enda hardere ...

... og ble egentlig ganske sliten og lei

Løsningen er enten
1 Sminke
2 Dyrere klær
3 En pose over hodet
4 Dop (puppy uppers?)
5 Drite i hva folk mener

Siden sminke ikke virker, og jeg er aktiv motstander av dop (så lenge det ikke er utlevert av leger når man er syk), går jeg for en kombinasjon av to og fem. Hvis det ikke virker, blir det tre.