Heia Lise!

Første gang jeg hørte om "the Manhattan project", trodde jeg selvsagt at det handlet om shopping, men det var pinlig galt. The Manhattan project handler om utviklingen av atombomben, og på det meste - i 1944 - var nesten 130.000 mennesker ansatt i prosjektet. Det må ha vært litt av en prosjektlederjobb.

Dette skal ikke handle om atomvåpen. Atomvåpen er som kjent veldig farlig, særlig når det er i hendene på gale mennesker. Atomvåpen skal man ikke leke med. Ikke true med heller, synes jeg.

*

Det sies at bak hver suksessfulle mann står en forbauset kvinne. En kvinne som både må ha vært forbauset og forbannet, var Lise Meitner. 

Hun ble i det minste avbildet på et frimerke

Som den andre kvinnen i universitetet i Wiens historie, tok Meitner en doktorgrad. Hun interesserte seg for elektromagnetiske likninger, og viste allerede fra hun var ganske liten at hun var bedre i matte og kjemi enn de fleste andre. 

Meitner ble født i 1878, og siden hun bodde i Østerrike, var hun så heldig å få undervisning til hun ble 14 år. Etter det mente myndighetene at kvinner var godt nok utrustet, men Meitner ville mer, og ved hjelp av privatlærere kom hun inn på universitetet der hun til og med fikk sagt hei til selveste Albert Einstein som labbet rundt i gangene der på den tiden.

*

Einsteins teori E=mc2 - altså energi er lik masse ganger lysets hastighet opphøyd i annen - hjalp Meitner til å oppnå det hun etterhvert har fått æren for; nemlig å forstå spalting av atomer - noe som var avgjørende kunnskap for å lage atombomber og atomenergi. 

Det var hennes samarbeidspartner Otto Hahn som fikk Nobelprisen for arbeidet de to gjorde sammen, og Meitner trodde lenge at han ikke ville innrømme at hun hadde den største delen av æren fordi hun var jødisk. Som kjent var jøder litt upopulære i enkelte deler av verden i slutten av 30-tallet og til en stund ut på 40-tallet.

Men da krigen var over og vel så det, ville Hahn fremdeles ikke dele verken ære eller prispengene han mottok av Nobelkomiteen i 1944. Det var ikke rart at Meitner ble litt irritert av det, men det som var rart - sett med mine øyne - var at hun ville fortsette å jobbe med tjuven. Hun om det.

*

Meitner skjønte at relativitetsteorien til Einstein var litt mer komplisert enn at "alt er relativt". Hun kunne bruke den til noe, og det kjenner i alle fall ikke jeg mange som kan. Bortsett fra muligens min mann, min far og min eldste sønn. 

De er veldig smarte, men når jeg tenker meg om, kan det hende at de er mest flinke til å si at de er smarte. Jeg merker at jeg har blitt veldig skeptisk til menn akkurat nå, men jeg skal prøve å fokusere skepsisen min på tjuven Hahn. Induktiv generalisering har et frynsete rykte. (Innrøm at det siste der var litt smart sagt.)

*

Relativitetsteorien sier noe om hvordan rom og tid henger sammen; den sier at lyshastigheten alltid er den samme, men at et fysikkeksperiment der du for eksempel kaster et papirfly inne i et fly vil gi papirflyet en større hastighet enn hvis du står i en park og kaster det. (Her ser vi bort fra sterk vind.) Papirflyet som blir kastet inne i flyet vil naturligvis gå fortere enn det som blir kastet i parken, fordi papirflyet i flyet også tillegges flyets fart. 

Måling av avstand og tid avhenger av hvor fort du beveger deg, sa Einstein, og jo nærmere du er lysets hastighet, jo saktere går tiden og jo færre rynker får du. Men du vil bli feitere (i alle fall tyngre), og da er det kanskje like greit å holde fartsgrensen. (Hvis du hører en rar lyd nå, så kan det være Einstein som spinner rundt i kisten sin.) 

For når du beveger deg opp mot lysets hastighet blir du tyngre, og det vil kreve mer energi for å få deg til å holde farten. Hvis du noen sinne skulle bli like rask som lyset, kommer kroppsmassen din til å være så tett at du ikke klarer å få inn en liten kjeks en gang. Ved lysets hastighet er du så tung at ingen energikilde i verden kan få deg til å gå fortere. Universet har dermed satt en fartsgrense, og den er på 300.000 kilometer i timen. Lysets hastighet, med andre ord.

Ikke bruk dette som en fasit hvis du skal levere inn en skoleoppgave, for eksempel. Jeg vil understreke at dette bare er min tolkning av teorien.

*

Jeg heier på smarte kvinner. Særlig på dem som er så utrolig mye smartere enn meg. Jeg hadde brukt resten av livet mitt til å ganne Otto Hahn hvis han hadde snytt meg for en Nobelpris, og det er kanskje det som er den største forskjellen på meg og Lise. 

Lise Meitner fikk til slutt heder for sitt arbeid med spalting av atomer, men da var hun så gammel og syk at hun ikke orket å motta prisen. Hun døde i 1968, nesten 90 år gammel. Jeg tror hun hadde tjent på å slå i bordet, men jeg er enormt imponert over hennes evne til å legge gammelt gruff bak seg.

Heia Lise!