Badevekten fra helvete

Jeg hadde gledet meg lenge til denne dagen. En hel fridag midt i uken, og jeg hadde lagt opp til en lat og sen morgen, trening, skjønnhetspleie og frisørtime. Og kanskje en tur med bikkja.

Slik ble det ikke. Jeg skylder på solen og min mann. Bortsett fra å ødelegge dagen min, har de ikke mye til felles.

*

Det er en grunn til at man ikke skal være hjemme på dagtid. I alle fall hvis solen står inn vinduene;

Vi har et hjem som er over normalt ryddig og rent - takket være meg og min evne til delegering. Mine underleverandører (les; mann og barn) må imidlertid ha slurvet voldsomt, for da de første strålene prøvde å kjempe seg gjennom dritten som dekket vinduene, så jeg at samtlige flater var dekket av støv.

DETTE ER ET ILLUSTRASJONSFOTO. HENTET FRA INTERNETT!

Hver gang jeg beveget meg, danset en million støvkorn rundt meg i ekstase. Jeg søkte tilflukt på badet. Der er det ikke vinduer. 

*

I løpet av de femten årene vi har vært gift, var det inntil i går bare én ting som har kommet inn i huset uten at jeg enten har kjøpt det selv eller bedt min mann om å gjøre det. Hver gang det er snakk om tepper, møbler, hvitevarer eller andre helt nødvendige ting, er det jeg som er pådriveren.

Men i januar 2004, da jeg kom hjem fra en uke på Forsvarets høyskole, sto det en Nespressomaskin på kjøkkenet. Jeg var i sjokk til langt ut i februar.

*

Nå har det skjedd igjen. Denne gang i form av en badevekt. Vi har badevekt fra før, og jeg er ganske glad i den flate, glassdingsen som normalt står under et badeskap. Forholdet vårt går litt opp og ned - det gjør jo de fleste forhold - og det har vært et par uker nå som vi ikke har hatt det litt anstrengt, men det kommer seg. Det gjør som regel det.

Dette nye badevektmonsteret vil sannsynligvis føre oss tettere sammen. For badevektmonsteret viser at jeg består av 26 prosent fett! Yak!

Jeg så umiddelbart for meg et ribbestykke på en tallerken og forestilte meg at jeg skar vekk cirka en firedel med hvit, dissende masse. Deretter prøvde jeg å forestille meg selv som en kakemann som jeg delte i fire og tok vekk én av delene. Det ble veldig rart.

*

Badevekten sa også at skjelettet mitt veier 7,5 kilo. Greit. Legg på 2,5 kilo med muskler og innvoller, så har vi målet. Ti kilo Birgitte holder i massevis. Det er det mange som er enige med meg i.

*

Jeg ringte min mann for å si at hvis han én gang til kom hjem med is, potetgull og sjokolade, kom jeg til å skifte lås på døren. Ettersom han var litt opptatt, og derfor mer distre enn normalt, fikk han bare med seg at jeg kom til å skifte lås på døren, så den misforståelsen brukte vi litt tid på å rydde i.

- Jeg er FEIT, jo! sa jeg.
- Du er ikke feit, kvinner skal ha litt fett, sa han.
- Ikke jeg!
- Jo, du også.
- Ikke faen, nå skal det bort. Anna Anka har bare 5 prosent kroppsfett.
- Vil du likne på Anna Anka?
- Nei.
- Nettopp.
- Du skjønner ikke poenget!
- Jo. Du mener du er feit, noe du ikke er. Hva er det egentlig som plager deg?
- Jeg er kald og sulten.
- Vil du ha et teppe og en kopp sjokolade?
- Ja, takk.

I den grad jeg orker å se meg selv i speilet, kan jeg i alle fall se meg selv inn i øynene og uten å blunke si at jeg i det minste ikke har spist snop i dag.