Jeg liker ikke farlige dyr. Det å være sterkt skeptisk til farlige dyr, må være noe av det mest naturlige som finnes. Når jeg ser en ulv – som regel på et bilde, heldigvis – tenker jeg at den hadde blitt en fin lue. Når jeg ser en slange, tenker jeg på sko. Jeg tenker ganske ofte på sko, men det er ikke nødvendigvis fordi jeg ser en masse slanger hele tiden.
*
Historien om de to ulvene rørte meg. Visstnok hadde hannulven vært singel en stund, men for tre måneder siden fant han sin utkårede. Når jeg ser dette for meg, merker jeg at jeg er litt preget av å ha sett alle Twilight-filmene, men det er bare fint.
*
Her er det jeg ser (inni hodet mitt):
Hannulven – la meg kalle ham Jacob ... Black – lunker rundt med et miserabelt uttrykk i det spisse, litt hårete fjeset. Eller ok: det temmelig hårete fjeset.
I alle fall. Han er lei seg. Skikkelig lei seg. Han føler seg ensom og upopulær, og sist han sjekket Facebook-feeden sin, så han lykkelige ulvepar over alt. Det var søte bilder av ulvebabyer, bilder av nydrepte sauer og rene, pene hi.
Han hadde nesten bestemt seg for å kutte ut hele Internett.
 |
| Her er bildet han bruker som profilbilde. Du hadde også funnet et bilde via nettet hvis du hadde vært en ulv. |
Men så fikk han en venneforespørsel:
"The name is Hardley i was looking through a list of profiles when i found yours. i looked at it carefully and found out that we have lots in common, especially in the area of smiling like no one is watching, as ur picture suggested that. That is a very sexy picture u have there. it reminds me of the likes of the duchess of castle bridge, lady Jane who was made queen of England cos of her charming beauty, most catching enough she was a maid to the former queen Anna Boleyn when King Henry sited her in court (British History...tell u more later)lol. Hope u don't mind my humorous comparatives as i couldn't think of a better comparative than this.hehe. They were all damn beautiful.
what do u say dear??? we could get to know each other more and better...would u like thta?.....chuckling.
Love Always
Hardley"
Jacob ble veldig glad. At han ble forvekslet med en hunnulv, tok han ikke så tungt. Hvem kan se forskjell, liksom. Dessuten hadde han et profilbilde som uansett ikke ga ham den rettferdigheten han fortjente.
*
Han forsto at dette ikke var en venn han ville gifte seg med, for han var helt sikker på at det var en hunnulv Hardley ville ha, men han sendte et hyggelig svar, der han gjorde rede for sin seksuelle legning og fortalte hvor glad han hadde blitt da han så meldingen. "Det var et lyspunkt i en tung tid," som han sa.
*
Like etter kom det en ny mail.
"Hello Dear mr Black,
Good morning to You,
Am Bella Swan single and new on here.I'm so sorry If I might have disturbed you in anyways by sending you a Message, You've got a wonderful and pretty pictures I'm sending you an email to show my interest. and i became so much interested in it that i could not resist it and i have to drop you this few lines to tell you that someone is very much interested in you here.That is me. I have learn to be strong to go for what i see and like and as i like your profile,i hope you don't mind us getting to know each other,what a Lovely smile My Prince.. How are you doing today,like your profile picture.Am a widow and need a husband..Am God fearing and honest sincere easygoing romantic,easygoing and hard working.I need same in my man.,Feel free to reply me back I must confess,your Pictures have really captured my attention and i will love to share what i have with you... Bella"
 |
| Her er Bellas profilbilde. Jacob tok høyde for at hun pyntet litt på sannheten. |
Man skulle kanskje tro at dette var en litt ullen angivelse, men Jacob visste at han kunne snuse opp Bella hvor som helst.
Han var ikke spesielt imponert over Bellas formuleringsevne og ortografi, men han visste at de var ment for hverandre.
De møttes. Og det var akkurat den fantastiske opplevelsen de begge hadde håpet på.
*
Men. Så kom hverdagen. Og med den kom paparazziene.
Bella og Jacob ble avbildet i en masse aviser, og fordi disse dumme menneskene ikke visste at de hadde navn, ble de kalt Nesoddenulvene.
Jacob hadde en grense. Han var en rolig og avbalansert ulv, men han fant seg ikke i alt. En dag leste han følgende i avisen:
"Flink til å svømme, men ikke i saltvann"? "Ikke lært av sine foreldre"? Og sist, men ikke minst: Denne idioten av en forsker sjenerte seg ikke for å brette ut sexlivet deres!
Jacob hadde fått nok. Han skrev en klage til PFU.
"Kjære Kokkvold," skrev han.
"Jeg er en ulv, og jeg forventer respekt. Å omtale mitt privatliv på den måten som her er begått, mener jeg må være et brudd på samtlige selvpålagte etiske regler dere i pressen har.
Jeg er selvsagt enig i at ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. Jeg mener at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Men pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
Dette har ikke skjedd her.
Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, og det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. Dette vet jeg at dere er enige i også.
Men. Siden det også er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper (dette inkluderer selvsagt ulver og andre dyr) mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre, mener jeg en klage er på sin plass.
Jeg kan ikke se at det er lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.Det er heller ikke vist respekt for ulvers egenart og identitet, privatliv, nasjonalitet og livssyn. Derimot er det helt tydelig fremhevet personlige og private forhold selv om dette er saken uvedkommende.Jeg må også få gjøre Dem oppmerksom på at verken jeg eller min hustru noen gang ble tilbudt å benytte tilsvarsretten.
Vennlig hilsen
Jack Black aka Nesoddenulven"
*
Svaret fra Kokkvold var på fire linjer:
"Herr Black,
Jeg er ganske sikker på at du kødder meg meg.
Ha en fin dag,
Edgar"
*
Og snipp, snapp, hårete snute, så var Nesoddenulven på vei tilbake til Sverige. Blodtørstig og rasende. Bella hadde dumpet ham, for som hun sa: "Hvis du ikke engang greier å få til en dom i PFU hvordan skal jeg da stole på at du kan ta vare på barna våre."
The end.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar