Hoftene holder

Å lide for skjønnheten er ikke et nytt fenomen. I dag er plastikkirurgi en godt betalt syssel, men det er bare navnet som er nytt. Leger som bidrar til kvinners skiftende skjønnhetsideal har eksistert lenge. På 1700-tallet la kvinner seg frivillig under kniven for å fjerne et par ribben dersom korsettet ikke lenger klarte jobben med å gi dem vepsetalje.

Jeg tipper det både var dyrere og mer smertefullt enn å gjøre noe tilsvarende i dag. Spesielt siden det først var midt på 1800-tallet at eter og lystgass ble tatt i bruk som bedøvelsesmiddel.

Vepsetalje er ikke så populært lenger. Hvis du lurer på hva en vepsetalje er, ber jeg deg tenke på en veps der den er smalest. Idealet var å være tynnest mulig rundt midjen, og visstnok var dronning Maud bare 45,7 centimeter rundt midjen.

Talje betyr i dette tilfellet midje, og har ikke noe med tau og trinser å gjøre

Veps. Sylslank, men farlig

Denne dama har verdens smaleste midje; 38 centimeter.
Det var faktisk hodeomkretsen på min eldste sønn da han ble født.
Jeg bare nevner det.

Dronning Maud levde rundt århundreskiftet, men de smale midjenes tid begynte lenge før det; hvis du beveget deg i de høyere kretser på 1400-tallet, og du var mann, ville du høyst sannsynlig ha et par korsetter i garderoben.

Forsvaret i Storbritannia beholdt korsettet til langt utpå 1800-tallet. Det er vel grunn til å tro at et korsett ikke akkurat bidro i positiv retning til kampferdighetene, men så var det jo et poeng å se barsk ut når man beveget seg rundt i offisersklubben også.

*

I dag er det nye kvinneidealet å ha en sterk kropp - altså ikke en utsultet, tynn kropp. Man skal imidlertid fremdeles være slank ("Fit is the new skinny") - dette har jeg lest i VG. Men i ukens KK bruker de åtte sider på å fortelle meg at det er superfint å være formfull.

Der intervjuer de fire damer i størrelse 42-46. De er kjempefine, men selvsagt stylet.

*

Jeg ble nødt til å trekke mine kolleger inn i denne forvirringen i dag. "Hva er finest," spurte jeg "runde eller kantede skuldre, for eksempel?"

De tre mennene kikket på meg. Og på hverandre. De håpet utbruddet mitt - som nok kom ganske overraskende på dem - skulle gå over. Den ene ba meg ta et par biter med After Eight. Jeg gjentok spørsmålet mens jeg gomlet sjokolade med mint.

"Vekt har ikke noe å si," kom de frem til i fellesskap. "Det er selvtillit som betyr noe."

"Så jeg kunne liksom lagt på meg tredve kilo?" spurte jeg. De så ut som noen truet dem med pistol ut av komforsonen. Til slutt sa en av dem diplomatisk "Selv om du hadde lagt på deg 10 kilo, ville du sett lik ut for oss."

Jeg spurte om han trodde jeg var like dum som jeg åpenbart måtte se ut.

*

Da jeg kom hjem, tok jeg for meg KK igjen. De store damene ble spurt hvilke del av kroppen de var mest fornøyd med. Noen svarte midjen, andre svarte skuldrene. En svarte hoftene.

Da reagerte jeg. Hoftene? "Men man kan jo ikke se hoftene hennes!" tenkte jeg. "Hun er jo bare ... rund!"

Og først da gikk det opp for meg at jeg har misforstått hele livet. Når noen snakker om hofter, mener de hofteben med kjøtt på!

Det har jo jeg også! I morgen tidlig - når jeg står foran speilet og kritiserer meg selv - skal jeg ... rett og slett slutte med det.

Ja til hofter! Nei til alt som har med insekter å gjøre.