I tillegg til å være omsorgsfulle, morsomme, kunnskapsrike og kloke, er noen av dem villige til å ta en kule for deg. Bokstavelig talt, altså.
*
Jeg har kolleger som flyr fly som går kjempefort (også kalt F-16, for eksempel) og jeg har kolleger som hopper ut av fly som går litt saktere - uten at det er noe feil med flyet! De kaster seg fryktløst ut likevel. Jeg har selv sett kolleger som firer seg ned fra helikopter, og for meg som bare har sittet i et, virker det i overkant risikabelt.
Har du sett fregattene Norge har? Har du sett de nye kystkorvettene? Ubåtene våre? Vet du hva NSM er? NSM er et missil som kan treffe et mål bak et fjell. Imponert? Det er jeg.
Denne har jeg fulgt siden den var en modul stor. Søt? |
Mine kolleger treffer målet, rett og slett, og de trenger ikke engang ha en skarpskytterrifle, men det er klart at de med rifla treffer usedvanlig godt.
*
Noen ganger kan man føle at man kommer litt til kort når man møter en i kantina som ikke bare treffer en svart prikk på tusenvis av meters avstand, men som i tillegg har gått gjennom tre skoger og over fire fjell med 60 kilo i hver hånd og sikkert 100 kilo på ryggen rett før han la seg godt til rette i lyngen og fyrte av.
Jeg kan bli beskyldt for å overdrive litt her, og det kan hende at jeg gjør det også.
*
Det er ikke til å komme fra at de fleste av disse tøffingene er menn og kvinner i uniform, men jeg vil trekke frem de uten uniform også. Ikke misforstå - de har på seg klær, altså. Ofte dress eller skjørt og jakke.
Noen er eksperter på matematikk. Og de kan mer enn gangetabellen, for å si det sånn. Andre kan analysere ting du ikke ville tenkt på engang. Resultatene de kommer frem til ville blåst håret av deg. Hvis du noen gang vil vite levetidskostnadene på den gamle Mazdaen din, så ikke kom til oss; det blir for smått, dessverre.
Tenker du på å anskaffe et avansert kampfly eller et fartøy av en viss størrelse, kunne du teoretisk fått hjelp. Men siden vi er et Forsvarsdepartement og ikke en samling avanserte revisorer, må du nesten gå til noen andre. Først må jeg imidlertid fortelle deg at du bør overlate kampflykjøp til staten.
*
I en bransje som vår, må man kunne snakke med omverdenen. Derfor omgås jeg daglig kolleger som når som helst kan slå av en prat med mennesker i stort sett de fleste land i verden om alt mulig rart. Det er i alle fall mitt inntrykk.
Jeg lar meg lett imponere av andre som kan ting jeg ikke kan, og selv etter snart ti år i Forsvaret og departementet, går jeg fremdeles rundt med store øyne og haka på tredje knapphull flere ganger om dagen. Siden jeg har hukommelse som en litt velutviklet gullfisk, sier det seg selv at jeg blir grassat imponert når jeg møter kolleger som husker detaljer fra noe som hendte for 15 år siden.
*
Jeg har rett og slett verdens beste jobb og verdens beste kolleger, men de jobber jo ikke her for å underholde meg. De jobber her for deg. For oss. For Norge, faktisk.
Vi bor i et fantastisk land som gir hver og en av oss alle muligheter - Norge er et godt land å bo i, og det kan alle vi som bor her og vil hverandre vel ta litt av æren for.
*
Vi har mye å forsvare.
Identiteten vår, ressursene våre, kulturen vår, naturen vår, mangfoldet både når det gjelder mennesker, meninger og vær, ytringsfriheten vår ... fremtiden vår, barna våre ... fortsett gjerne.
Summen av Norge er alt du ser, alle som bor her, alt vi liker og ikke liker, valgene vi tar - det er det vi har kjært ... det er det som er #verdtåforsvare.
Sauen er verdt å forsvare. I alle fall til får-i-kål-sesongen setter inn |
Skulle ønske "verdens beste kolleger i Forsvarsdepartementet" snart tar 100% ansvar for de som har blitt fysisk og psykisk skadet av å "hoppe ut av fly, firt seg ned fra helikopter, gått gjennom tre skoger og over fire fjell" og i denne jobben blitt utsatt for skytestøv og støy, ukjente andre stoffer, utrolige fysiske og psykiske belastninger - "vært villige til å dø for oss"... Det tar alfor lang tid å behandle saker mht åpenbar yrkessykdom!!!!! Jeg er skuffet!!!!
SvarSlettmvh Rikke Karlsen