På vegne av røkla

I dag har jeg lest en artikkel i magasinet Mamma. Jeg er jo mamma, så det må være lov, men jeg leste ikke artikkelen fordi jeg har to sønner, jeg leste den for å finne ut hva Marte Krogh virkelig sa da hun ble intervjuet i denne artikkelen.

Jeg forutsetter at hun har sagt det hun er sitert på, og tidligere i dag la jeg ut en link til en artikkel om artikkelen på Facebook - fordi jeg synes det hun sa var så eitrende dumt. Nå angrer jeg på det.

*

For frøken Krogh må jo virkelig få lov til å si hva hun mener selv om hun virker som en latterlig kopi av gammel fransk adel. Hvis hun mener at det er alt for mange mødre som ikke gidder å ta seg sammen for å få bort de ekstra kiloene etter fødselen, så må hun få mene det i fred.

Og når hun sier at "Mange av venninnene mine har ikke hjelp, eller, de har selvfølgelig vaskehjelp, men ikke hjelp med babyen,"så er det vel bare en beskrivelse av situasjonen, regner jeg med. Hvor mange av disse vennene som betaler moms på vasketjenestene sine, interesserer meg mer, men der har du meg. Megga.

Jeg tror Marte Krogh er ganske smart. Hun har åpenbart hatt selvdisiplin nok til å bli en ganske god fiolinist, og hun har drevet butikk i Bogstadveien. Slikt kommer ikke helt av seg selv. Dama er sikkert både smart og lur, og alle kan jo se at hun har vært heldig med genene. At hun velger å være hjemme med sitt ni måneders gamle barn og strikke små gensere med gulltråd klokken fem om morgenen, er jo heller ikke opp til noen andre å kritisere.

*

Men vi gjør jo det. Vi andre. Vi kritiserer. Og hvis ikke Krogh forstår det, er hun ikke så smart som jeg trodde. Nå kan det jo hende hun gir blanke f i oss andre som sliter med noen kilo for mye og et par regninger på et billån som kom litt overraskende, og det er jo i så fall bra for henne. Men siden hun så åpenhjertig forteller at hun tok seg nær av kritikken som kom da hennes samboer gikk ut og sa at han ikke kom til å trille unger eller skifte bleier på dem, tror jeg kanskje likevel at hun kanskje bryr seg litt om hvordan hun fremstår.

I dette intervjuet settes hun i samme bås som Stein Erik Hagen som mener at det å få skredderen sin i England til å sy nye snipper på skjortene er en smart måte å spare på, og noen snakker allerede om at hun likner på Marie Antoinette som skal ha foreslått at fattige som ikke har brød kanskje heller burde spise kake.

Marie Antoinette - en misforstått kvinne

Nå sa aldri stakkars Marie Antoinette det, men det er likevel et godt bilde på mennesker som ikke har den fjerneste anelse om hva andre sliter med i hverdagen.

Den vissheten er det ikke alle forunt å ha. Men det må være en plikt å forsøke å få en viss oversikt over samfunnet vi lever i. For hvis du ikke har det - en viss kjennskap til det andre rundt deg sliter med - så blir du en vits.

Vi andre ler av deg, og ikke med deg. For sånn er vi. Røkla.