Da jeg ringte Anna

Det er så mange snille og hyggelige mennesker i verden. I dag fikk jeg KK i posten og inni plasten som beskytter bladet lå det en veldig spennende konvolutt. Den var spennende rett og slett fordi det ikke var noe som røpet hva konvolutten inneholdt. Ikke et ord. Og naturligvis ikke engang et frimerke (ettersom brevet fikk lov til å bli med KK).

Forsiden

Baksiden

Jeg er jo ikke den som venter med å åpne spennende ting. Så jeg kastet meg over brevet og dro ut innholdet. Og hei! Endelig er det noen som vil takke meg for at abonnerer på KK!

"Kjære abonnent.

I dag takker vi KKs abonnenter på en svært spesiell måte," sto det.

Og det vil jeg jammen si: "Vi inviterer deg til en minneverdig ferieopplevelse," sto det videre.

Det virker jo nesten for godt til å være sant

Og tenkt; Jeg skal få være med et tysk reiseselskap til Lykia! Og jeg som aldri en gang har hørt om verken Lykia eller det tyske reiseselskapet.

Jeg følte meg ikke verdig.

Jeg følte meg faktisk litt dum.

*

Lang erfaring har vist meg at den beste måten å slutte å føle seg dum på, er å få andre til å føle seg dummere. Så jeg ringte (gratis) til 800 17439. I følge visittkortet som lå ved, skulle jeg få snakke med Anna Lund, men det fikk jeg ikke.

Ring gjerne Anna du også

Anna Lund er "leder avdeling for leserreiser" og hun ser frem til å høre fra meg (alt i følge visittkortet).

- Ring, ring

- Dette er en automatisk tjeneste. Samtalen kan bli tatt opp av vårt kvalitetssikringsteam, hvis du ikke ønsker dette, kan du si i fra til kundebehandleren vi veldig snart vil sette deg i kontakt med.

- Ring, ring

- "Hej, vad kan jag hjelpa deg med?" spurte en hyggelig dame som enten var finsk eller svensk.

- Ja, hei. Jeg lurer bare på hvorfor dere ønsker å takke KKs lesere ved å gi en rabatt på over 70 prosent?

- Nu forstår jag inte helt ...

- Jeg har fått et tilbud i posten i dag der jeg kan få være med på en tur til kristne minnesmerker i Lykia, og nå lurer jeg på hvorfor.

- Du vil boka?

- Nei, jeg vil bare vite hvorfor dere er så snille.

- Ja, ha, ja.

- Hva slags selskap er dere? Er det for eksempel bare kristne reiser dere tilbyr?

- Nej, det va en svår fråga ...

- Hvilke andre reiser tilbyr dere, da?

- Ja, jag har bare två resor ... dom er båda til Tyrkiet...

- Ok. Men hvor stort er dette selskapet?

- Oj, altså. Det va også en svår fråga.

- Har dere en hjemmeside, kanskje?

- Ja!

Den hyggelige damen kunne ikke svare meg på hvorfor de ønsket å takke akkurat KKs lesere. Hun kunne heller ikke forklare hvordan det hadde seg at de har en avdeling for leserreiser - uten at de nødvendigvis har en tilknytning til leserne i KK eller bladet KK.

*

Jeg tok et kjapt søk på nettet. Og ble SÅ skuffet. For jeg hadde overhode ingen grunn til å føle meg spesiell. Leserne i Drammens Tidende hadde fått akkurat det samme tilbudet!

Det hadde også alle som leser Moss Avis. Leserne av Moss Avis hadde til og med fått en bedre deal - i alle fall ble det påstått at de kom til å spare mer hvis de bare kastet seg på tilbudet; deres "prisfordel" (snodig ord, forresten) var 5.250 kroner, min var bare 3.910 kroner.

Ingen av redaktørene i de to avisene ville ha noe med reiseselskapet å gjøre, og de nektet for at de hadde lånt ut navnet sitt. Jeg har ikke spurt KKs redaktør om hun går god for dette fantastiske tilbudet, men jeg vil vel ikke tro at hun gjøre det.

*

Jeg fikk ikke dette tilbudet fordi noen ville være snill med meg, og for det tyske reiseselskapet er det selvsagt knekkende likegyldig hvem som leser hva i dette landet så lenge de er dumme nok til å tro at de er utvalgte.

Det er litt synd. For jeg hadde bestemt meg for bli litt mindre misantropisk i 2013.

Jeg hadde bestemt meg for å ikke spise snop i 2013 også, men i går gikk det med nok en bøtte Ben&Jerry's. Jammen fint årene går så fort.