Mer tort enn svie

Jeg har gått på en smell. Bare fordi jeg ikke har gjort grundig nok research, har mine to siste kjøp vært solide bommerter. I følge motepressen.

Mine to siste investeringer er en rutete kåpe og et par briller med tweedstoff. Briller med stoff (på brillestengene, selvsagt) har jeg aldri sett før, og blant annet derfor mente jeg det ville være ganske stilig. Og ja - jeg tenkte over brillepussen, men vurderte at det nok skal gå bra - ettersom jeg sjelden har behov for å skrubbe annet enn glassene.

Bomkjøp, du lissom.

I følge KK bør man unngå ruter og tweed fra nå og til evigheten.

*

Greit nok.

Jeg har gått på smeller før, men nå må jeg ha mistet shopping-mojoen min totalt, for ikke bare har jeg bommet to ganger, men jeg har tapt penger også! Jeg pleier jo å tjene (ikke spare, men tjene) penger på shopping.

Dette er en personlig katastrofe for meg.

*

Den 31. desember sved jeg av over 21.000 på fire brilleglass og ett par brilleinnfatninger, og i går fikk jeg en hyggelig mail fra Krogh Optikk om at samtlige innfatninger var satt ned med mellom 30 og 50 prosent.

For en amatør jeg er! For en dust! INGEN - absolutt ingen - gidder jo å kjøpe noe dagen før nyttår, nettopp fordi vi VET at alt kommer på salg når kalenderen tipper året.

Unnskyldningen min må være at jeg så så dårlig at jeg nesten må karakteriseres som sterkt handikappet. Men det er jo ekstra dårlig gjort å utnytte en som så og si er blind, ikke sant?

*

Jeg søker herved om tort og svie. Eller rettere sagt, erstatning for tort og svie. Svie vet jo alle hva er, men tort er ikke fullt så kjent. I dette tilfellet er torten det verste. Tort er nemlig en slags krenkelse, og jeg føler meg svært krenket.

Shopping er jo et av de områdene jeg virkelig behersker, også tabber jeg meg så til de grader ut! Jeg har gått rundt og rødmet i hele dag, og flere av mine kolleger har spurt om jeg er solbrent. Jeg har selvsagt svart ja og snakket litt stygt om solarium for å få fokus bort fra at jeg også har tårer i øynene. ("De rørene de bruker er rett og slett ikke til å stole på!")

Denne materielle og følelsesmessige krisen resulterer ikke bare i lavere selvbilde og en litt mer slunken lommebok enn det som kunne ha vært tilfellet hvis jeg hadde ventet til i går med å kjøpe nye briller. Nei, da. Mitt hittil hemmelige forsett om å ikke shoppe i 2013, gikk også til Bloksberg med høy sopelimeføring da mailen fra Krogh kom.

*

For jeg kan jo ikke tillate meg å bli enda slappere på shoppingområdet! Hvordan skal det gå hvis jeg ikke trener (les shopper) noe på et helt år? Jeg kommer jo antakelig til å få en abstinens uten sidestykke omtrent i midten av desember 2013, og da er det jo ikke salg noe sted.

Jeg ser for meg at jeg raser desperat inn i de dyreste butikkene i Bogstadveien med et vilt blikk uten å si et ord.

Mitt ordløse oppsyn vil likevel tiltrekke seg ekspeditører som fluer, fordi de ser at jeg virkelig, virkelig trenger hjelp til å tømme ubrukte kredittkort og fylle håndvesker som ikke har sett en kvittering på et år.

Det kommer til å bli sinnsvakt dyrt. Jeg kommer kanskje til å bli kastet ut hjemmefra, og min mann kommer kanskje til å dø av sjokk. Barna, som er tvunget med for å bære posene mine hjem, vil trenge fysikalsk behandling i årevis for ikke å snakke om tung psykiatri. Særlig ettersom de både er farløse og har en mor som bor under en bro i en pappeske med bare ti tusen handleposer som isolasjon.

*

Jeg må jo bare prise meg lykkelig over å være så fremsynt. Tross alt. Moralen er at man må unngå nyttårsforsetter. Særlig de urealistiske. Min eneste trøst, er at jeg ikke har kjøpt noe i burgunder (ref artikkelen fra KK), men det skjønte jeg allerede tidlig i høst.

Burgunder er ikke en farge, det er et symbol for tapere. Husk det til neste gang noen prøver å fortelle deg at det er siste skrik.

PS Ikke la deg lure av noen som prøver å selge deg plagg med dyreprint som er større enn et litt stort sjal heller. Sko med leopardmønster, går derimot helt fint.

Kjøpt i sommer, brukt én gang. Kommer sikkert snart på salg.