Stillongs med stil

En dag uten læring, er en bortkastet dag. Enig? Du synes kanskje det var litt for mye "flink pike" over den der? Her vil jeg ile til å si at jeg absolutt ikke er en sånn flink pike, men at jeg har kjempet mye for å bli kvitt stempelet, for det er så lett å bli satt i bås når man er sånn som meg; smart, perfekt, morsom, karrierebevisst og veldig pen. Og tynn. Og ja; Veltrent, selvsagt. Og smart. Sa jeg smart?

*

Jeg er så møkklei å lese om kvinner som distanserer seg fra "flink pike"-begrepet. Særlig når de samtidig greier å få inn at de lager all mat fra bunnen, hver dag, hver uke, at de løper, sykler og går på ski mellom Rena og Lillehammer bare for gøy og at de komponerer symfonier etter barna har lagt seg hver fredag. Mens de slapper av med ett glass vin. Og klarer seg med fem timers søvn, våkner opp med en drøss gode ideer og strålende humør, og bare bruker fem minutter på badet.

Likevel ser de femten år yngre ut enn de egentlig er. Hvis de lar det skinne gjennom at de ser så fordømt unge ut fordi de har så mye god sex, kan politiet umiddelbart sette meg på listen over mistenkte hvis kjerringa blir funnet med en brukt botox-sprøyte inn i øyeeplet.

"Men jeg er ikke sånn flink pike, altså!"

Det er nesten som å si "jeg er ikke rasist, altså, men ...". Hvis du sier det til meg, kommer jeg bare til å lurer på om du faktisk er et svin med fordommer mot alle som ikke ser ut som deg. Normale, ikke-rasister ser nemlig ingen grunn til å understreke det.

Et annet tips er å droppe "for å være helt ærlig" eller varianten som er hakket verre "nå skal jeg være helt ærlig med deg". Du skjønner at det du egentlig sier er at du normalt går rundt og juger, ikke sant? "For å være helt ærlig" kan med forsiktighet brukes som ironi. Aldri ellers.

*

Mens jeg er i gang vil jeg også advare mot "jeg sier det bare sånn det er". Dette forslitte og pinlige utsagnet tyder på at du går rundt og tror du har rett. Som kjent er det minst like mange versjoner av en historie som det er vitner og advokater, og sannsynligheten for at akkurat du skal sitte på fasiten er forsvinnende liten.

Forskning viser dessuten at det er en overrepresentasjon av mennesker med skrumplever som mener at de "snakker rett fra levra". Det er jo faktisk litt morsomt. Og det hadde vært enda morsommere hvis det hadde vært sant.

*

Men tilbake til innledningen. Det var jo meningen at dette skulle handle om læring.

Dagens lærdom handler om stillongs og trening.

*

Oslo opplever en av sine kaldeste dager i dag. Jeg hater nesten alt fra sokker til strømpebukser, og siden jeg også skulle ha en time hos akupunktøren i dag (han setter blant annet nåler fra leggene og nedover) gikk jeg kledd omtrent som jeg ville gjort en vanlig sommerdag. 

Kjell Inge og i (jeg)

Det var skikkelig dumt. Jeg kunne ha dødd. I alle fall hvis jeg hadde besvimt og blitt liggende et par timer før noen gadd å ringe ambulansen. Og sånt skjer jo rett som det er, for Oslo er en kald by selv midt på sommeren. Kald som i hjerteløs, altså. (Det har jeg lest i Aften Aften en gang.)

*

Det var så kaldt at det gjorde vondt i musklene etter et par minutter utendørs. Det var så kaldt at man kunne risikere at en ansiktsgrimase frøs til for aldri å tine. 

Det var så kaldt at hjernen min begynte å jobbe på egenhånd.

Plutselig begynte jeg (jeg minner om at hjernen hadde tatt over) å lure på om stillongs ble skrevet med enkel eller dobbelt l. Og når jeg først var på det sporet, fisket hjernen min opp kunnskap fra flere tiår tilbake. 

Jeg husket hvordan stillongs klødde, jeg husket hvordan den alltid seg nedover og at den måtte heises opp kontinuerlig. Og jeg husket at de bare fantes i blå eller rød, og at de nuppet. Dessuten, kunne hjernen min fortelle; stillongs er et varemerke. Det holder altså å si longs. Et engelsk ord, altså. 

Jeg lurte på om dette som liknet et slags delirium kunne være det første tegnet på at man holdt på å dø av kulde, og ventet nesten at jeg skulle begynne å føle meg trøtt og varm hvert øyeblikk. 

*

Jeg overlevde (mot alle odds) og på dette tidspunktet burde normalt forfengeligheten ha kommet på banen. Man ser jo ikke akkurat slankere ut med en stillongs under buksene. Men nei, da. Hjernen førte bena inn i nærmeste stillongs-butikk, og munnen min sa "Jeg ville gjerne ha en god og varm stillongs, og jeg vil bruke den med en gang, takk". Helt uten å hakke tenner. 

Damen viste meg to alternativer; én ankellang og én til rett under knærne. Jeg valgte den til rett under knærne, og hun sa at det var lurt "særlig hvis man kjører mye alpint". 

For 599 kroner bør jeg minst få det reklamen sier:
"Kolleksjonen HH® Warm Odin byr på markedsledende funksjonalitet.
Kombinasjonen av det unike HH® Warm-materialet og
HH® Dry gir denne longsen optimal isolasjonsevne, pusteegenskaper og fuktighetskontroll. "
I tillegg til så tynne knær.

Forfengeligheten fikk en liten boost der. Tenk at jeg ser ut som en som kjører mye alpint! Skikkelig kult. Et øyeblikk vurderte jeg å kjøpe en full pakke med slalom ... ting også. Mens jeg var i siget, liksom.

*

Etter akupunkturen tok jeg sol i 20 minutter. Jeg vet at jeg ikke burde, men det er så vanskelig å la være. Det er godt og varmt å ligge der, og etterpå pleier jeg alltid å unne meg en kokosbolle eller tre.

Men. Da lyset gikk og jeg skulle kreke meg ut av den kunstige solen, klarte jeg ikke å dytte bort solhimmelen. Jeg måtte bruke begge hender, og jeg så det som sannsynlig at jeg måtte bruke bena i tillegg, for den var tung.

*

Lærdommen i dag er derfor todelt:

1) Du kan være kul selv om du kler deg varmt

2) Hvis du ikke greier å dytte opp solhimmelen, bør du bruke mer tid på styrketrening enn på brunfargen

Nå gjenstår det bare å følge opp dagens lekse.

Ønsk meg lykke til.