Helt nye koster!

I det jeg steg ut av bilen - som sto halvveis oppi en steinhard brøytekant - for å se om jeg teknisk sett var innenfor den hvite parkeringsruten, hørte jeg en bankelyd. Lyden kom fra en sort Mercedes. Nærmere bestemt fra en stokk som sjåføren kakket mot ruten.

Da han fikk oppmerksomheten min, gled vindusruten sakte ned, og jeg lente meg nærmere for å høre hva han sa.

Det slo meg at dette var en klassisk "ikke snakk med fremmede menn i biler"-situasjon. Eller det hadde i alle fall vært det hvis jeg hadde vært noen tiår yngre.

Mannen skulle ikke tilby meg sjokolade. Men hadde han gjort det, hadde jeg muligens sagt ja.

"Det er helt nye koster på Statoil i Frederik Stangs gate!" sa han. Jøss, tenkte jeg, men jeg sa "Unnskyld?".

"Det er HELT nye koster på Statoil i Frederik Stangs gate! Vaskekoster!" utdypet han smilende. Han var godt over pensjonsalder, svært godt over en sunn BMI og han trengte helt sikkert stokken han brukte for å tilkalle oppmerksomheten min.

"Synes du jeg trenger å vaske bilen min?" spurte jeg, mens jeg merket hvordan smilet hans smittet.

Jeg kunne jo ha blitt fornærmet - for bilen min trenger en vask, men det er jo normalt ikke sånn man påpeker. Jeg hadde ikke trengt å svare ham. Eller jeg kunne blitt ganske streng og bedt ham legge merke til at han skapte en kø av fire utålmodige billister ved å stoppe midt i veien. Men han var så fornøyd! Han så rett og slett litt lykkelig ut.

"Nei, da. Jeg ville bare si at jeg har vasket bilen med HELT nye koster," sa han. "Så fint!" sa jeg. "Bilen din ser helt ny ut!"

"Tusen takk. Det var hyggelig å snakke med deg," sa han og kjørte videre.

Og det var det jo faktisk.

Frederik Stang (1808-1884) var Norges første regjeringssjef  med tittelen "statsminister".
Før det ble slike som ham kalt "førstestatsråd" eller "formann for regjeringen".