Himmelsk nådeløshet

Jeg måtte en tur til himmels før jeg begynte å tenke over ordet "nåde": På morgenflyet til Stockholm tok jeg en kjapp titt rundt meg, og fant ut at jeg var én av ni kvinner ombord. Aldersmessig lå jeg nok omtrent midt på treet, men ingen av de andre åtte hadde verken grått hår eller briller.

Resten av passasjerene var menn. (Hva skulle de vel ellers ha vært.)

*

Flyet - en Boeing 737-700 med 141 seter - veier cirka 70 tonn når det tar av, men jeg er usikker på om det inkluderer lasten på omtrent maks 15 tonn eller ikke. Flyet er 33,6 meter langt og vingespennet er 2,2 meter mer: altså 35,8 meter. Når kapteinen virkelig drar på, kan flyet fly i 840 kilometer i timen og for hvert sete som blir flydd én kilometer fremover, går det med 0,032 liter drivstoff.

Boeing 737-700 (tror jeg)

Det er jo ikke stort, men på en flytur mellom Oslo og Stockholm blir det godt over to tusen liter til sammen. Og det er jo en god del. Her må jeg ta høyde for at jeg ikke er så god til å regne, men jeg har tross alt benyttet en kalkulator.

*

Jeg hadde lagt livet mitt i hendene på to svenske piloter jeg ikke ante noe om, og alt jeg visste om motoren som holdt oss i luften, var at den het CFM56-7B. Hvor gode pilotene var eller hvor godt motoren var overhalt, var faktorer utenfor min kontroll, så jeg var rolig. Man kommer jo alltid ned.

CFM56-7B. Nypusset for anledningen.

Det jeg kunne gjøre noe med, var leppestiften. Det gjelder nemlig å forbedre det man kan, når man har et utgangspunkt som mitt.

Jeg tok opp det lille sminkespeilet mitt og fikk et snev av noe som antakelig kan minne om sterk flyskrekk. Jeg trodde ikke at jeg skulle dø. Jeg trodde jeg var død.

Død av langt fremskredet alderdom.

Det ubarmhjertige lyset som sprengte seg vei inn flyvinduet, røpet absolutt alt om min solskadede, 44 år gamle ansiktshud.

Jeg var i himmelen og jeg så død ut. Det var like før jeg begynte å grine.

*

Men så slo det meg: dette er jo helt feil! Hadde jeg bare hørt litt etter når Märtha snakket, ville jeg antakelig sett en masse engler leke sisten og hoppe strikk rundt på skyene nedenfor. Gud må derfor ha vært rett i nærheten.

Og Gud er nåde. Ikke nådeløs.

Jeg begynte å lure på om jeg hadde misforstått hva nåde var, så jeg måtte grave litt i kunnskapsbanken.

*

Det første jeg grublet over var uttrykket "frekkhetens nådegave". Det blir brukt om folk som ikke eier skam i livet, og som er er så sleipe at de ofte konkurrerer med flatlus.

Flatlusa er en lus som legger egg på svært intime steder på menneskekroppen, og det er sannsynligvis derfor den har fått et rykte som frekk. Jeg vil si at å bruke "nåde" i denne sammenheng bare er forvirrende. Nåde og frekkhet er nesten motsatser, vil jeg si.

*

Nåde er nemlig synonymt med velvilje. Du kan for eksempel be om nåde, noe som betyr at du ber noen om å være litt grei med deg. "BE OM NÅDE!" er noe jeg hører hver kveld når min sønn og hans far skal ønske hverandre en god natt. Uten unntak ender det i en kamp på liv og død, men det virker som de er ganske fornøyde begge to.

Å slå litt løs på hverandre ved leggetid er kanskje en mannlig form for å vise kjærlighet, hva vet jeg. Bikkja holder alltid med vinneren og sørger for å gnafse litt på foten til den som ligger på gulvet og spreller, og etter fem-ti minutter roper "nåde, nåde" mens han holder på å le seg fordervet.

Like merkelig hver gang.

*

"Nåde deg!" er noe jeg sier flere ganger hver uke. Det pleier å hjelpe, for mine omgivelser vet at jeg følger opp hvis de fortsetter sin uakseptable atferd. Hvis jeg sier "Gud nåde deg!" er det virkelig alvor, men jeg ville ikke drømme om å blande Gud inn i mine konflikter. Det er bare noe jeg sier. Jeg klarer det fint selv.

*

Bibelen sier at Gud er nåde. Paulus (den første misjonæren) sa at hvis du tror at du skal gjøre deg fortjent til en plass i himmelen bare fordi du er så jævla prektig, har du bæsjet big time på leggen (mine ord). Den eneste muligheten til å slippe inn i det aller helligste, er å få nåde av Gud, sa mr. P.

I denne sammenheng er altså nåde synonymt med kjærlighet, barmhjertighet og tilgivelse.

Dette er litt rart - jeg ville jo tro at Mor Teresa hadde bedre sjanse enn Stalin, liksom. Men jeg regner med at Gud har en plan. Det er ikke tilfeldig at det er han som er Gud. Håper jeg.

*

I gamle dager innbiller jeg meg at det var flere som brukte å si "deres nåde". Det var mye adel og en masse selvhøytidelige mennesker som mente de sto litt over resten av verden, og da forlangte de å bli tiltalt som "nåde". La oss bare håpe de gjorde seg fortjent til det.

Jeg har mine tvil. En gang spurte jeg en franskmann om hva som var den engelske fellesbetegnelsen for grever og hertuger og deres like. Han så lenge på meg før han sa "Ah! You mean 'pricks'?"

Den franske revolusjonen må ha vært nådeløs.