Et plaster og en bolle

Hvis du er en av de tøffingene som mener at overtro bare er tull, bør du lese dette. Hvis du er en av dem som kaster litt salt over skulderen og spytter tre ganger når du ser en svart katt over veien bare for sikkerhets skyld, bør du også lese - for det betyr at du ikke er helt overbevist om verken et ene eller det andre.

Det der er nok heller ikke bra

Hvis du frykter knuste speil og stadig bruker ord som "tvi vøre", er vi to helt på linje; man skal ikke kimse av overtro. Du er likevel velkommen til å lese. Kanskje vi kan dele gode råd.

*

I dag har jeg bevist at mange hundre år med kunnskap om trivialiteter ikke kan føyses vekk som overtro, men at det tvert i mot er vitenskap.

For å komme til poenget: jeg har kneppet jakken feil, og jeg fikk smake universets umiddelbare straff.

*

Noen ganger hender det også at vi som er ansatt i staten løper i løpet av en arbeidsdag. Faktisk hender det ganske ofte, men ikke heng deg opp i det hvis du ikke tror meg, for jeg vil nødig at en sånn detalj skal ødelegge troverdigheten.

I dag har jeg løpt ganske mye. Både med og uten yttertøy. Ved en anledning løp jeg mot en trapp i det jeg oppdaget at den tredje kåpeknappen var kneppet i det fjerde knapphullet. Krise. Jeg skjønte jo det. Men mens jeg lurte på hva konsekvensen kom til å bli, sendte en sms og snakket med en kollega i telefonen for å si at jeg kom tre minutter for sent til møtet, kom svaret av seg selv.

Universet fjernet rett og slett de siste to trappetrinnene jeg var i ferd med å forsere i 20 kilometer i timen. Jeg var i luften i noe som liknet fem-ti minutter, eller si sekunder (det er også ganske lenge), men takket være heldig lårmuskulatur, god balanse og flate sko, landet jeg med verdigheten i behold. Sånn nesten.

Jeg var ydmyk (og smart) nok til å sende en takknemlig tanke til Universet, for det kunne gått fryktelig ille. Gulvet jeg landet på er marmor. Det likner i alle fall på marmor, og det er veldig hardt. Slik gulv ofte er.

*

Min botsgang er å spre informasjonen om at svarte katter, knuste speil, stiger og knappeknepping ikke kan tas alvorlig nok. I tillegg vil jeg gjerne misjonere for et kjerringråd som har spart mangt et bilsete fra å bli griset til av halvfordøyd sjokolade og/eller eplebiter; nemlig et plaster over navlen.

Et helt vanlig norgesplaster eller et litt mer avansert Donald-plaster gjør akkurat samme nytten, men hvis pasienten krever det, er det slett ikke noen ulempe med et plaster som har bilde av vedkommendes superhelt eller -heltinne.

Det er ingen kjent medisinsk forklaring på at et plaster over navlen forhindrer bilsyke og oppkast, og du kan gjerne si at det er placeboeffekt, men for det første kan jeg bevise at det ikke har noe med å være sterk i troen å gjøre, og for det andre; hvem bryr seg vel om hvorfor ungen din ikke spyr etter en biltur som gjerne kan være kortere enn en kilometer.

Et plaster over den litt ekle (det er i alle fall mitt syn på denne slurvefeilen fra naturens side) gropen i magen, kurerer tog-, fly-, sjø og bilsyke. Og jeg har testet det på babyer. Derav beviset som ødelegger placebo-effekten. Babyer kan ikke engang uttale "placebo".

Begge mine sønner spydde omtrent ti minutter etter de var stroppet fast i barnesetene sine, men etter plasteret fikk nye bruksområder kunne de ha spist smågodt, bygget lego og brukt pekebok samtidig uten å spy.

*

Så vær så snill. For min skyld. Knepp knappene dine riktig, ikke gå under stiger, si heller "tvi, tvi" og gjerne "vøre" en gang for mye enn en gang for lite, så lever vi lenge i landet og slipper i det lengste å bli overkjørt av løpske hester og digre busser.

Ett råd til. Det tåler du:

Hvis uhellet først skulle være ute, og du ikke unngår et ublidt møte med en buss: Husk at det er en fordel å være litt polstret.

Så ta en bolle.