 |
| Akkurat dette er ikke meg, men med små justeringer, kunne det godt ha vært det (muskler, hårfarge og antrekk, blant annet) |
Etter at vi fikk hund, tenkte jeg at treningsmengden skulle gå opp. Jeg var medlem på Elixia og tok Pilates-timer i tillegg, men så for meg lange lufteturer med bikkja både før og etter middag. Slik gikk det ikke. Jeg skal ikke legge all skyld på dyret, men han må ta sin del.
*
Dyret - en tibetansk terrier som både lyder navnet Whiskey, tyggepinne, isbit og tur - lider nemlig av sterk separasjonsangst og usigelig lathet. Lange turer er ikke hans greie. Eller - det vil si; i skogen og på fjellet kan han holde ut i timesvis, men det gjør jo ikke jeg, så et kompromiss har vært å gå rundt her vi bor; vi snakker om Majorstua/Frogner.
 |
| "Jeg hører ikke hva du sier, for jeg har hodet under en stol" |
Etter et par timer der både Bogstadveien og Frognerparken er behørlig dekket, begynner tempoet å gå ned. Han som før svinset foran, går nå bak som om neste stopp var skafottet. Hvis han kommer på det, sørger han for å få diaré, for da vet han at vi snur når vi begynner å gå tom for poser.
*
Da Whiskey kom inn i livet vårt, gikk treningsmengden derfor ned. Ikke orket han lange turer og ikke orket han at jeg gikk ut etter at jeg kom hjem fra jobb. I frykt for å få en traumatisert hund, var løsningen å avslutte Elixia-medlemskapet og å kjøpe inn maskiner til hjemmebruk.
Jeg prøvde å forhandle inn en tredemølle, men det gikk ikke gjennom ettersom monsteret i så fall måtte stå i stua. Jeg må se på TV når jeg trener, og valget falt i stedet på en ellipsemaskin og en PowerPlate (siste nytt fra USA, visstnok).
 |
| Ellipsemaskin |
Vi har to hytter, derfor ble det tre ellipsemaskiner. Alle i familien ser nytten av at jeg trener etter at de har opplevd at jeg nesten ikke trente i en to månedersperiode i fjor på denne tiden. Jeg var usedvanlig grinete selv til meg å være.
*
Nå sitter du kanskje og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke går på ski når vi er på fjellet, for eksempel, men sånt synes jeg ikke du skal bry det søte lille hodet ditt med. Jeg liker best å trene inne. Ferdig snakka.
Den grusomme perioden uten mulighet til å trene mens jeg så på seriene mine, skjedde rett etter at ellipsemaskinene var nye. Maskinen vi hadde hjemme gikk i stykker, og jeg måtte vente en evighet på å få den reparert. Etter at reparatøren hadde vært her, var det fremdeles en bilyd som var nokså irriterende, men jeg bet det i meg.
*
Bilyden ble verre og verre, og tidlig i høst sendte jeg en mail der jeg ba om ny konsultasjon fra doktor Ellipse. Svaret fra doktorens overordnede - Selveste ServiceKONTORET - var at det var normalt med litt bråk.
Jeg svarte at jeg synes det var rart ettersom de to andre maskinene mine kunne snike seg innpå en sovende cowboy uten at han våknet. Alle vet jo at cowboyer sover med ett øye åpent. Selveste Servicekontoret svarte ikke. Jeg purret. De svarte fremdeles ikke. Denne stillingskrigen holdt vi på med i flere måneder. Og i mens ble bråket verre.
Da bråket ble så ille at jeg måtte stille opp volumet på TV'n, var det på tide med sterkere ordbruk, og endelig fikk jeg Selveste Servicekontoret i tale. "Vi skal gi beskjed til reparatøren, han kontakter deg," sa de.
Jeg ventet.
Og ventet.
Og ventet.
Så skrev jeg en ny mail, og ga på en sympatisk måte forståelsen av at de sikkert hadde mye å gjøre, men at jeg mer enn gjerne tok direkte kontakt med reparatøren selv.
Jeg fikk umiddelbart et mobilnummer og referansen på saken min.
(ring, ring)
- Skurr-grøt-skurr-skurr?
(jeg tok sjansen og sa hvem jeg var og hva jeg ønsket)
- Da må du ringe igjen og taste 2!
- Taste 2? Hvordan skal jeg få gjort det når du tar telefonen med en gang?
- Ikke vet jeg!
- Ikke jeg heller!
- Nå har du ringt sjåffør'n, du må ringe de andre.
- Og hvem er det?
- Kontoret!
- Du har kanskje et telefonnummer?
- Ja!
- Tusen takk.
(ring, ring)
Jeg tastet to i en vill fart.
- Ronny!
- Hei, dette er Birgitte Frisch, jeg trenger en som kan ta en service på ellipsemaskinen min, kan du hjelpe meg?
- Ja, jeg har prøvd å ringe deg flere ganger, altså.
- Nei, det tviler jeg på.
- Jo, det er sant!
- Da har du i så fall feil telefonnummer, for jeg har pressevakt og har SVÆRT god oversikt over telefonene som kommer inn.
- Ok ...
- Har du lagt igjen beskjed?
- Nei, det kan jeg ikke huske, altså.
- Greit. Vi glemmer den. Kan du komme og reparere maskinen?
- Ja, ja. Seff!
- Seff?
- Any time!
- Har du sene timer?
- Kan du, så kan jeg!
- Hva med i dag?
- Nei.
- I morgen?
- Nei.
- Onsdag?
- Nei.
- Torsdag?
- Nei.
- Fredag?
- Nei.
- Jeg regner med at du ikke jobber i helgen?
- Stemmer!
- Når kan du da?
- Any time!
- Men altså ikke denne uken.
- Nei, for da har jeg unga, ser du og det er så mye styr med legging, klær, matpakker og barnehage og greier. Jeg har dem hver fjortende dag, og ...
- GREIT! Kan du neste uke?
- Any time!
- Kan vi si tirsdag klokken fem?
- Nei.
- Onsdag?
- Når på onsdag?
- Klokken fem.
- Deal!
- Har du adressen?
- Ja, jeg har jo vært hos deg før, husker du ikke det?
- Grøt, mumle, prøvderåglemme, grøt, mumle.
- Hva sa du?
- Da ses vi. Takk skal du ha.
- Jepp! Men du?
- Ja?
- Sa vi onsdag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar