Shoppestopp

En venninne prøver til stadighet å komme i kontakt med sin indre bohem. Det skjer stort sett samtidig med at butikkene får inn vårkolleksjonene sine, for med vårkolleksjonene kommer fargerike, lange kjoler som bare roper "hvis du kjøper meg, kan du slentre lykkelig på en strand resten av året".

Noen - både min venninne og jeg - går nødig i sanden uten såler, så vi trenger selvsagt sko i tillegg. Butikkene gir oss en hel masse valg der også - hun velger nokså sikkert sandaler, type gresk gudinne, jeg velger noe som skjuler tærne. Man må jo uansett tømme dem for sand på ett eller annet tidspunkt.

Ballerina fra Chloé til 305 pund
Litt i søteste laget

Når min venninne har kjøpt en eller to eller flere flagrende gevanter, finner hun ut at den indre bohemen ikke vil ut. Hennes sans for tekkelige bluser og mørke bukser er alt for sterk. Jeg ser for meg en kamp der den indre bohemen slår et slag for peace and love mens den får en real uppercut av den indre businesskvinnen som ikke takler føleri eller ineffektivitet så godt.

Jeg har lett og lett etter min indre bohem. Men inni meg er det bare plass til en kjøpegal snobb som ikke lar en eneste anledning til shopping gå fra seg.

*

Jeg hater å bli avhengig av noe som helst. For 20 år siden drakk jeg cola hver helg. Jeg knakk en halvannenliter så fort som bare det. Plutselig slo det meg at jeg var blitt avhengig, og da sluttet jeg på flekken. Jeg gikk over til Solo, og etter fem år sluttet jeg med det også. Nå går det i Farris, men det er bare fordi jeg må ha i meg væske.

Denne fobien for avhengighet kan sikkert spores tilbake til barndommen da jeg ikke klarte å slutte med å suge på tommelen før jeg var 18. Eller der omkring. Det kan ha vært 8, men det er jo også ganske lenge.

Etter en selvpålagt shoppestopp (gjelder bare klær og sko) som nesten har virket, begynner det å gå opp for meg at jeg kanskje er syk. Det er jo noe som heter shopoholiker, og det likner alt for mye på "alkoholiker" til at jeg tør å overse det. Jeg kan ha en diagnose! Og diagnoser blir ikke ubehandlet lenge før staten stepper inn og tar ansvar, tenker jeg. Ikke i verdens rikeste land.

*

Jeg ringte en klok venninne:

- Jeg er syk.
- Å, herregud! Er det kreft?
- Nei, jeg er shoppoholiker.

- Det er litt dårlig linje, hva sa du - er du blitt alkoholiker?
- Nei, shopoholiker! Det er omtrent det samme.
- Men du drikker jo ikke!
- Nei, men jeg shopper.

- Nå skjønner jeg ingen ting. Du har jo vært avholds hele livet! Selv på ungdomsskolen sa du nei til øl.
- Det var sikkert mest fordi jeg ville være spesiell.
- Ja, det trodde vi også.
- Hæ? Baktalte dere meg?
- Bare når vi var fulle.

- Det blir jo ikke noe bedre av det! Seriøst? Mente dere at  jeg bare ville skille meg ut?
- Ja. Så vidt jeg husker.
- Kan du huske feil?
- Ja, selvsagt. Det var en del drikking på den tiden.

- Så det kan hende dere ikke baktalte meg.
- Det tror jeg ikke. Men du - jeg må gå. Vi skal på fest i kveld.
- Skål.

- Så du har begynt å drikke?
- Nei! Jeg shopper! Jeg tror kanskje jeg er shoppoholiker!
- Ja, men det har du vært så lenge jeg har kjent deg, så du overlever nok.

- Men hva skal jeg gjøre?
- Ta deg en drink?
- Jeg har vakt, dessuten drikker jeg ikke, remember?
- Å, du skal alltid være så spesiell. Nå må jeg gå!
- Du kan ikke svikte meg nå!

- Jeg svikter deg ikke. Jeg må bare gå!
- Men hva skal jeg gjøre uten din støtte? Jeg lider!
- Hva med å shoppe på nett? Det gjelder nesten ikke som shopping.

*

Jeg starter med smykker og kunst - for å varme opp litt - og deretter blir det klær. Hvis jeg orker, og det gjør jeg nok, blir det støvletter ved midnatt.