Brød og smarte høner

Høner er mye mer fascinerende og lure enn man skulle tro når man bare ser dem. For de ser jo unektelig ganske dumme ut.

Ikke la deg lure, hun har en liten hjerne, men hun bruker hele, og det er mer enn du gjør
(Google)

Menneskene er jo smartere, selvsagt, ellers hadde det vært hønene som hadde hatt oss i bur og ikke omvendt, men høner kan kommunisere med hverandre og de kan lære å løse et problem bare av å se på en instruksjonsvideo. Jeg tuller ikke. Noen høner er smartere enn et par mennesker jeg har møtt. 

Hønene snakker dessuten med kyllingene sine mens de enda er inne i egget. Det er sannsynligvis fornuftige samtaler om praktiske ting, og jeg kan ikke tenke meg at hønene snakker sånn tullete babyspråk til egget sitt. Nei, jeg stoler på at hønene ikke kaster bort tiden på fjas.

*

Men siden det tross alt finnes flere hønsehjerner blant høns enn blant mennesker (vi er like mange, forresten - 7 milliarder høns og 7 milliarder mennesker, sånn rundt regnet) ble det oss som vant, og for cirka 2.000 år siden kom den første tamme høna til Norge. Da hadde forhønene hennes allerede vært tamme i 6.000 år andre steder i verden, og det pussige var at de ble temmet omtrent på samme tid på to ulike steder i verden. I India og i Sørøst-Asia.

Domestiseringen av høner er kanskje ikke så imponerende, men tenk litt på dette: mennesker på syv forskjellige kontinent fant ut omtrent på likt (i løpet av noen tusen år, men husk at de ikke hadde internett eller annen form for utveksling av informasjon) at de skulle gå fra å kakke dyr i hodet og spise kjøttet med en gang, til å begynne å dyrke jorden, finne ut at man kunne bake brød av kornet som grodde på jordene og bygge opp et matlager til dårligere tider.

*

Det høres kanskje selvfølgelig ut, men hvordan kunne dette skje omtrent samtidig? Det er det kuleste spørsmålet i historien. 

*

Å lage et brød fra bunnen av, er faktisk ganske avansert. Spesielt hvis man ikke bare klipper opp en pose med brødmiks fra Toro. (NB Jeg sier ikke at det er lett heller.)

Først skal man dyrke frem et kornslag, så skal man skille klinten fra hveten, eller hva det heter, så skal det males til mel - og melet må ha riktig finhet, ellers vet man ikke hvor mange tenner man har igjen i munnen etter å ha spist en skive - og når alt dette er gjort, må man blande vann og noe som jeg bestemt tror heter gjær i en nøyaktig blanding, også må det varmes akkurat opp til det får en fin skorpe utenpå og enn luftig konsistens inni. 

Og hvordan søren fant de på gjær? Det er jo temmelig spesielt. Hadde jeg kommet over gjær uten å vite hva de kunne brukes til, hadde jeg sannsynligvis trukket på meg heldekkende dress, kastet gjærklumpen og deretter desinfisert hele området.

Brødbaking har man bakere til, og den yrkesgruppen oppsto også omtrent på likt over hele verden. Give or take noen tusen år. Igjen: husk at de ikke kunne snakke sammen. Det var ikke akkurat sånn "Hey! Vet du hva de har funnet på i Mesopotamia, eller?". Nei, da. De visste ikke engang at jorden var rund og at det var mennesker på andre siden av havet.

*

Denne omstillingen fra å være jeger / samler / usivilisert nomade til å være jordbruker / dyretemmer / sivilisert landsbyboer kalles den første jordbruksrevolusjonen. Eller på fint: den neolittiske revolusjonen.

Og den kan vi takke for mye. Det var nemlig den som la grunnlaget for alt vi har i dag; byer med infrastruktur og matlagre som gjør at vi i perioder kan gjøre andre ting enn å finne det vi skal spise til neste måltid - noe som etter hvert fikk oss til å utvikle kunst og kultur.

Noen brukte all denne fritiden til å avle frem nye hønseraser, og med det tenker jeg at ringen er sluttet. I alle fall for i dag.

Men neste gang du tenker noe nedsettende om en høne, så husk at hun er relativt smart og at hun er en del av historien akkurat som du og jeg.