Ikke bokstavelig, for jeg kan ikke tenke meg noe eklere enn navler - det må i så fall være tær - men jeg har blitt selvopptatt, og det må skyldes daglige oppslag om helserisiko, sommerværet og personlig økonomi. Jeg har ingen annen forklaring, i alle fall.
I sommerhalvårets helger og ferier, har følgende mønster gjentatt seg: En harmonisk rusletur langs stranden med bikkja i morgentimene, en kopp te på verandaen mens jeg leser siste nytt, også: panikk og bondeanger.
Panikk fordi rusleturen ikke bare går på sand, men også gjennom høyt, flåttbefengt gress, og bondeanger fordi jeg kommer på hvor mye is og sjokolade jeg spiste dagen før.
Jeg raider kjøleskap og fryser, og kaster all usunn mat rett i søpla mens jeg tenker på det jeg akkurat har lest om at sukker er gift - og dessuten manipulert inn i kostholdet vårt av griske bakmenn.
Deretter vekker jeg opp mann og barn for å få dem til å forsikre meg om at føflekken jeg har bak på leggen ikke har blitt til en flått i løpet av natten. Typisk flått å kamuflere seg som en føflekk, tenker jeg, og er nesten sikker på at jeg kan ha lest det også.
Først etter denne operasjonen kommer takknemligheten til den delen av pressen som daglig minner meg på hva jeg må gjøre for å holde meg i live.
Og man vil jo helst leve, selv om ingen vil bli gamle.
Men hadde jeg vært like redd for flått hvis flått hadde blitt kalt skaubjønn eller skaumann, slik den ble der jeg vokste opp – i tjukkeste flått-land?
Jeg tror ikke det, nemlig. For både «skaubjønn» og «skaumann» er veldig lange ord, og en tabloidside er nokså liten.
I sommerhalvårets helger og ferier, har følgende mønster gjentatt seg: En harmonisk rusletur langs stranden med bikkja i morgentimene, en kopp te på verandaen mens jeg leser siste nytt, også: panikk og bondeanger.
 |
| Du leser ikke noe sånt uten å bli merket av det, vet du (Google) |
Panikk fordi rusleturen ikke bare går på sand, men også gjennom høyt, flåttbefengt gress, og bondeanger fordi jeg kommer på hvor mye is og sjokolade jeg spiste dagen før.
Jeg raider kjøleskap og fryser, og kaster all usunn mat rett i søpla mens jeg tenker på det jeg akkurat har lest om at sukker er gift - og dessuten manipulert inn i kostholdet vårt av griske bakmenn.
Deretter vekker jeg opp mann og barn for å få dem til å forsikre meg om at føflekken jeg har bak på leggen ikke har blitt til en flått i løpet av natten. Typisk flått å kamuflere seg som en føflekk, tenker jeg, og er nesten sikker på at jeg kan ha lest det også.
Først etter denne operasjonen kommer takknemligheten til den delen av pressen som daglig minner meg på hva jeg må gjøre for å holde meg i live.
Og man vil jo helst leve, selv om ingen vil bli gamle.
Men hadde jeg vært like redd for flått hvis flått hadde blitt kalt skaubjønn eller skaumann, slik den ble der jeg vokste opp – i tjukkeste flått-land?
Jeg tror ikke det, nemlig. For både «skaubjønn» og «skaumann» er veldig lange ord, og en tabloidside er nokså liten.
 |
| Se for deg at det hadde stått SKAUBJØNN-ALARM i stedet for flått-alarm. De måtte redigert om hele avisen. (Google) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar