Collateral damage

Det er mulig at de fleste ulykkene skjer i hjemmet, men i går holdt jeg på å dø på hytta.

Det er litt avansert å forklare, så bær med meg nå: Se for deg at jeg ligger på en solseng, jeg ligger på magen og leser med boken på bakken og albuene ned i gresset. Bikkja er bundet til et huskestativ som står foran meg på høyre side. Han sover i skyggen på min venstre side.

Plutselig fyker han avgårde for å drepe en inntrengende katt. Båndet hans strammer seg over halsen min og hodet mitt blir slengt bakover.

Skjønner du? Ikke bare holdt jeg på å brekke nakken, jeg holdt på å miste hele hodet og bli kvalt samtidig. Garottering, tror jeg det heter. Og det høres ikke godt ut, ikke sant?

Hund, bånd og skyggen av huskestativet

Jeg ble naturligvis svært takknemlig da jeg forsto at jeg overlevde. En mindre nakkeplage er bare småtteri når man tenker på hvor galt det kunne gått. Kombinasjonen av en topptrent, illsint kjøter og en tynn line skal man åpenbart ikke spøke med.

Ikke kan han straffes heller, for han er bare fire år. Han hadde sluppet unna med drapet på meg; Han kunne begått den perfekte forbrytelse. Men det vet han heldigvis ikke.

I min takknemlighet, gikk jeg til Mac'en min og søkte på ulike måter å dø en unaturlig død på. Jeg fikk opp 24 ulike metoder! Halshugging av hundebånd var ikke en av dem, så da har vi 25.

*

Jeg skal nevne et par av de mer spesielle. Skyting, knivstikking og giftmord blir litt for vanlig, dessverre. Å rives i stykker av fire hester, er heller ikke noe jeg kommer til å bruke tid på. Heller ikke henrettelse ved elefant, eller død ved å få en mur over seg.

Eller brenning. Det minner dessuten for mye om heksejakten for noen hundre år siden, og jeg har ikke så veldig gode minner fra den tiden.

Det der gjør vondt!

Vi har forresten 26, for nå kom jeg på en til; bløgging. Det høres jo ut som blogging, men blogging er sjelden noe man dør av selv om noen gale menn med mye skjegg og et sykt syn på menneskeverd prøver så godt de kan. Heia Malala, forresten.

Bløgging er død ved tapping av blod. Det er en djevelsk måte å dø på og blir ofte beskrevet av krimforfattere som skriver om litt mystiske ting og mektige sammensvergelser.

*

En annen måte å dø på er blodørn. Den er uggen, altså. Metoden var populær blant vikinger, og når noe er populært blant folk som synes at fluesopp er godt, vet du at de er troende til å pønske ut vanvittige ting. Han som fant ut at man skulle fjerne ribbena på en stakkar for å rive ut lungene (aka blodørn) må virkelig ha vært høy på soppstuing, for makan til barbari kunne jeg ikke ha forestilt meg.

*

Før år 1700 kunne danskene med loven i hånd radbrekke folk som hadde gjort noe galt. Det var en streng straff, så den ble bare brukt på de verste forbryterene. Nå er det jo ikke sikkert at vi har et sammenfallende syn på hva som var virkelig ille, og jeg vet ikke hva man hadde gjort for å fortjene radbrekking i gamle Danmark, men jeg håper virkelig det var mer enn å spytte på presten eller noe, for radbrekking vil man helst unngå.

Særlig fra "neden".

Radbrekking er å få hver eneste knokkel og hvert eneste ben knust av for eksempel et kjerrehjul. Derav navnet, for "rad" betyr "hjul" på tysk. De verste kriminelle fikk kroppen knust fra bena og opp ("neden") og de nest verste fikk lov til å bli knust fra oven - altså fra nakken og nedover. Etter at bøddelen hadde knust nakken på stakkaren, merket han ikke så mye til resten av mishandlingen.

Så neste gang du bruker ordet radbrekke når du for eksempel skal gå gjennom en tekst eller et forslag kollegaen din har kommet med, så send en tanke til stakkarene som fikk kropen knust og hengt opp til skrekk og advarsel.

*

Et annet ord vi bruker innimellom er "Spissrotgang". Hvis du blir nødt til å gå spissrotgang, har du muligens tabbet deg litt ut, men du kan være glad for at alt du trenger å gjøre er å gå litt rundt omkring med bøyd nakke og si at du angrer.

Hvis du hadde vært soldat i Norge før 1814 og blitt dømt til å gå spissrotgange, måtte du passere alle dine medsoldater mens de slo deg med stokker eller pisket deg. Bak soldatene sto det offiserer som slo de soldatene som ikke dæljet hardt nok.

Bare for å vise alvoret ved en spissrot-straff, nevner jeg at i desember 1709 ble to soldater fra det danske Marineregimentet dømt til å gå 36 ganger gjennom en rekke med 3.000 soldater. Du kommer ikke levende fra over 100.000 slag.

*

Hvilken straff bikkja hadde tenkt ut at katten skulle få, aner jeg ikke, men jeg tror katteskinnet burde være glad for at nakken min bremset farten på den illsinte pelsdotten vår.

Hvis du er en katt eller en innbruddstyv, bør du passe deg for han her

Hvis du er kosedyr har du en snøballs sjanse  i helvete. Null, med andre ord.