Dan Browns sitat var godt, men han skal slite for å skrive bedre enn Kjersti Annesdatter Skomsvold som skrev om å gå fort og å bli mindre.
*
Hengekøyen min gikk sakte frem og tilbake for bikkja hadde akkurat hoppet ned for å kjefte opp en syklist som nedverdiget en hundekollega av ham ved å binde hundebåndet til sykkelen. Jeg tipper den lille hårballen vår hadde stått støtt i tider med moralsk krise.
Jeg tenkte litt mer over om jeg skulle pakke sammen og gå inn, og da både hørte og kjente jeg den første regndråpen.
Splash!
"Jøss, den var diger!" tenkte jeg og ventet på en til. Men den kom ikke.
For det var ikke regn. Jeg var blitt truffet av en måke med diaré.
*
Men siden jeg er utstyrt med en sjelden evne til å se det positive i alt - eller det er helt feil, faktisk, jeg er negativ som bare faen og ropte høyt at måkejævelen skulle komme tilbake og sloss som en mann - uansett, da; jeg mente i alle fall å ha hørt at det å bli nedskitt av en fugl skulle bety lykke, så jeg gikk inn og lette gjennom Internett.
Sammenhengen mellom lykke og fugleskitt lot seg ikke dokumentere. Derimot fant jeg dette:
Burde man ikke nikke
tilfreds, og glede seg litt,
hver gang man nesten, men ikke
blir truffet av fugleskitt.
*
Og da jeg spolte tilbake, kom jeg på at jeg har blitt truffet av fugleskitt før. Jeg husker at jeg var stivpyntet, kanskje seks-syv år og at kjolen og håret mitt ble nedspylt av dritt fra oven.
"Det betyr lykke, Birgitte," sa min mor. Og jeg la umiddelbart alle planer om et ukontrollert hysterisk anfall på is. Jeg fikk en utvetydig bekreftelse på at jeg var verdens midtpunkt; Jeg var utvalgt! Og noen år etter det, vant jeg et bilde av Jesus i en loddtrekning.
Jeg synes i alle fall det er dumt å avfeie det som en tilfeldighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar