M/S Birgitte

Familien har fått sin første båt. Siden den er nokså liten, og vi har to kajakker, en VG-jolle og en Sunflower fra før, kunne vi kanskje sagt at det var den femte båten vår, men det er ingen vits i å late som; Vi har båt med motor for første gang.

Jeg har aldri hoppet ut i noe annet som er dypere enn en sølepytt. Selv da har jeg som regel målt den på forhånd. I alle år har jeg forklart min langsomme tilnærming til vann med at jeg må bruke briller for å se hvor bakken er, og det samme gjelder naturligvis også vann; overraskelser er en uting så lenge de ikke kan måles i karat.

*

Øynene mine er så kompliserte at de ikke kan ha kontaktlinser, og siden de heller ikke kan opereres, er jeg dømt til et liv med briller. Min mann sa en gang at normale øyne ikke hadde vært en naturlig del av et så merkelig hode, og den gang var jeg så forelsket at jeg trodde det var et kompliment.

*

Okke som: Hvis du bader med briller, svømmer du med hodet pent og pyntelig over vann. Du har antakelig forstått at det passer meg fint. Små båter man kan falle ut av hvis man treffer skjevt på en bølge, er dermed heller ikke min greie, så båtlivets gleder kan resten av familien ha i fred.

Bikkja og jeg trives best i hengekøya mens vi venter på at gutta skal få et så alvorlig angrep av trefotssyken at de kjøper en 50-meters yacht.

Og det kan jo skje når som helst, tenkte jeg og tok dyret med ned til vannkanten for at han skulle venne seg til tanken. Da han skjønte at jeg ikke kom til å tvinge ham til å bade, ble han så glad at han rullet seg rundt i sanden.

*

- Henrik og jeg har snakket om hva båten skal hete, sa min kjære da vi kom tilbake.

Jeg må innrømme at jeg ble litt smigret, for jeg trodde jo jeg visste hva som kom. Selv om jeg ikke liker båter som ikke har en romslig dusj ombord, kan jeg godt være gudmor, og jeg har ikke noe i mot at det står "Birgitte" med gullbokstaver på en båt selv om jeg naturligvis helst vil at de skal skrive det med sort.

- Ja, den må jo nesten ha et damenavn, da, smilte jeg. Som for å si at "ikke det at jeg er innbilsk, eller noe, altså, må man så må man og jeg stiller opp, jeg, vettu".

- Den må jo det, sa min mann litt oppgitt. Og det husker jeg at jeg stusset litt over. Så kom det:

- Og selv om vi diskuterte det i en hel time, kom vi ikke frem til noe!

Jeg skulte bort på ham. Han lurte på om det var noe galt.

Og uten å vente på at jeg formulerte et knusende, fornærmet svar sa han: - Du ser litt trøtt og sliten ut. Har du vondt i hodet eller trenger du bare nye briller?

Jeg gikk og la meg og lot den sandete bikkja åle seg rundt på hans side av sengen.

Jeg har aldri vært noen fullrigger, ikke engang en halvrigger