Lat og kunnskapsløs

Jeg måtte få i meg litt mat. Av ulike årsaker var det helt tomt i magen, og det blir man jo ikke spesielt energisk av.

Det var ingen ting som fristet meg. Ikke en brødskive med ost, engang.

Dessuten fremsto en brødskive med ost som et krevende oppdrag: Først må jeg åpne fryseren, så må jeg hakke løs en brødskive som i utgangspunktet er skåret løs fra resten av brødet, men som av en eller annen grunn alltid sitter like spikra som om den skulle være ... spikra, så må jeg riste den (brødskiva, altså) også må jeg ta frem osten og finne en ostehøvel jeg kan bruke til å lage osteskiver.

En stor arbeidsoperasjon for en som meg. En som altså verken har energi eller kunnskap. En lathans.

*

I kjøleskapet sto det en eske med rester av gulrotkaken jeg kjøpte i forrige uke. Jeg liker ikke gulrotkake. Det er den eneste grunnen til at de har overlevd.

Hvorfor liker jeg ikke gulrotkake? spurte jeg meg selv. Det hvite oppå er jo kjempegodt, det kunne jeg spist med skje. Men det er ett eller annet krydder i kakebunnen ... kanel? Ingefær? Nei. Jeg liker jo både kanel og ingefær, men hva kan det være?

*

Derfor tok jeg en bit. Jeg spiste med skje. Rett fra kakeboksen. I was on a mission, så og si. Jeg hadde en mening med livet. Et oppdrag bare jeg kunne løse.

Jeg svelget fort, for jeg liker jo ikke gulrotkake, som sagt.

Det var nok derfor jeg ikke registrerte noe heller.

Jeg tok enda en bit. Jeg er ikke kjent for å være gjerrig, så det var en stor bit. Jeg passet på å tygge. Men nei, ingen gjenkjennelse.

Ny bit. Og enda en. Uten resultat.

Og plutselig var kaken borte.

*

Det var da jeg kom på at jeg kunne søkt opp kakeoppskriften på internett, men da var jeg så kvalm at jeg måtte legge meg ned på sofaen igjen.

Fikk du lyst på kake nå? Det fikk ikke jeg.