Med uncle Sam på alpetur

Ferier må planlegges, det er en lærdom jeg har med meg hjemmefra. Når jeg tenker meg om, må alt planlegges, men kanskje særlig ferier. Hvis man ikke har en plan, og minst én plan til hvis det skulle vise seg at den første planen ikke er gjennomførbar, kan hva som helst skje.

Jeg lurer veldig på om det var plan A eller plan B som gjorde at min mor, far, min bror og jeg en gang på tidlig 80-tall befant oss i Tyrol med matchende klær. Hadde vi enda hatt på oss hvite joggesko, olabukser og en enkel t-skjorte, men nei da. Min mor hadde kjøpt inn tresko, olabukser, t-skjorter og catalinajakker - og alt (unntatt olabuksene) hadde mønster etter det amerikanske flagget.

Barndommen min hadde sett helt annerledes ut hvis jeg hadde fått slike, i stedet for  ...

... slike. Barn skal dessuten slippe å gå i samme sko som resten av sin familie.

Så. Hva skjedde?

*

Jeg ringte min mor.

- Kan du huske at vi dro på ferie til Østerrike med like klær?
- Ja ... hadde vi noen hvite og blå t-skjorter?
- Og røde, ja. Hvite, røde og blå! I amerikansk flagg-mønster!
- Nei, det kan jeg ikke huske.
- Hæ?! Du kan ikke ta fra meg det! Det er et av mine mest traumatiske barndomsminner! Vi hadde til og med like tresko, jo!
- Nehehei!
- Jo!

Jeg hørte at hun spurte min far. "Jan, kan du huske at vi hadde like tresko da ungene var små?" Det hørtes ikke ut som han kunne det.

- Nei, pappa husker heller ikke det. Men jeg husker at jeg hadde noen grønne, sier hun hjelpsomt.
- Grønne?
- Ja, selvlysende grønne. Jeg gikk til og med med dem om vinteren.
- Hæ?
- Jo, forresten! Jeg husker at du og Henning hadde like jakker. Røde catalinajakker. Sånne tynne, vet du.
- De var røde, HVITE OG BLÅ!

*

For en enorm skuffelse! Jeg hadde sett for meg at hun skulle fortelle meg hvordan hun hadde skrevet pakkelister og klesskiftlister og funnet ut at familien manglet et antrekk vi kunne representere i.

Jeg forestilte meg at hun prøvde å finne sko, t-skjorter og jakker med det norske flagget på, men at hun konkluderte med at det amerikanske var nest best (Plan B?).

Norge og USA har jo like farger i flagget, og USA var et land vi likte svært godt hjemme hos oss.

Selv om det bare var min far som hadde vært der, og selv om alt vi barna hadde hørt var at det var ekstremt mye kriminalitet i gatene i New York, var USA det store idealet. En venn av foreldrenede våre hadde vært vitne til et kaldblodig drap på åpen gate: "Han ble bare skutt rett ned bare noen meter fra Ansgar som gikk der og ante fred og ingen fare!".

Jeg fikk aldri svar på om Ansgar fikk blod på seg. Det var det eneste jeg ville vite. Jeg har alltid vært litt morbid.

*

Men hun nektet altså plent på at vi hadde gått i alpene i med tresko. Pokker.

Jeg ringte min bror.

- Kan du huske at vi ble kledd opp i like klær på ferie?
- Nja ... jo når du sier det ... noe amerikanske greier?
- JA! TAKK! Jeg spurte morder'n og hun påstår at jeg husker feil.
- Nei, jeg tror du kan ha rett, for det er noen minner som rører på seg nå. Langt bak i hjernen.

Pokker. Jeg hadde muligens minnet ham på noen gamle traumer. Han hørtes nesten litt desperat ut. Jeg innså at noen minner må få ligge urørt og at lillebroren min kanskje trengte trøst eller medisinsk assistanse.

Hm.

Men jeg fikk rett.