Insektsintellekt

- Hvorfor kan ikke dyr lese? spurte jeg.

- Fordi ingen har lært dem det, svarte Gud. Jeg mente at han var litt vel enkel i svaret sitt. Jeg har tross alt ikke en gang klart å lære bikkja å hente en pinne. Gud mente det sa mer om meg enn om bikkja. Det grenset til uforskammet, sa jeg. "Pøh!" sa Gud.

- Hvis dyr kunne lese - eller i det minste forstå det jeg sa - hadde flere av dem overlevd, fremholdt jeg, og ga en detaljert beskrivelse av hvordan jeg grillet en flue med det nyeste av fluedrepingsteknologi. Gud sa at han ikke ville snakke med en kaldblodig drapskvinne.

Ingen dyr ble skadet i forbindelse med at dette bildet ble tatt

- Hey! Hvis du setter listen ved fluer, kommer du til å bli ganske ensom, blåste jeg. Uten fnugg av dårlig samvittighet.

- Jeg sa ikke at jeg ikke vil snakke med noen noen gang, sa Gud og jeg fikk mistanke om at Han var ute etter en unnskyldning for å slippe å snakke med meg.

- Hvis du ikke gidder å bruke tid på meg, kan du vel bare si det, sa jeg surt. Gud ble litt flau. Det virket som jeg hadde truffet spikeren på hodet.

- Det var ikke sånn ment, sa Han, men du må slutte med den drepingen.

- Hvis du hadde skapt de insektene litt smartere, hadde jeg sluppet å ta livet av dem, forklarte jeg, men hørte i det samme hvor hul forklaringen min var. Jeg hadde gitt offeret skylden for mine synder. En tabbe Gud naturligvis slo ned på umiddelbart.

Jeg fikk passet mitt påskrevet og var redd det ikke skulle være gyldig når jeg en gang skal ut på den siste reisen. Gud ville ikke gi meg noen forsikringer. Jeg sa at det virket som Han nøt det litt. Det var ikke så lurt å si. Nytt stempel i passet.

- Hvordan vet du at de ikke skjønner hva du sier, spurte Han. Jeg sa at det var vel temmelig åpenbart. Fluer og edderkopper hadde ikke frivillig kommet inn i mitt hus hvis de hadde vært litt lure. Gud lurte på om jeg hadde vurdert muligheten av å bli testet. Jeg svarte at jeg i så fall kom til å anse Ham som temmelig ond. I alle fall overfor de talløse insektene som enten er gjennomstekte eller flate.

- Hva med den edderkoppen du ikke fikk tatt? Den i gangen? spurte Gud og refererte årsaken til min manglende søvn de siste to nettene. Den svære, hårete, åttebente jævelen slapp unna både støvsuger, skrujern og en susende joggesko.

- Du mener den i hullet bak der vindusvaskesettet fra Jif står? spurte jeg.

- Stemmer, sa Gud. - Hvorfor tror du han bestemte seg for å gjemme seg akkurat der? Jo! Det var det tryggeste stedet i hele hytta! Den eneste grunnen til at du rørte den bøtta var at du snublet i den da du skulle støvsuge i gangen, din late kløne.

- Så du vil ha meg til å tro at den skjønte at jeg ikke kom til å vaske vinduer, spurte jeg surt mens jeg åpnet døren for å se hva slags vær det var. Gud flirte, men jeg lar meg ikke finte ut så lett. Jeg bestemte meg for motbevise både mennesker, dyr og guder og reiste meg opp for å fylle en vaskebøtte.

Men da hadde det jammen begynt å regne, gitt. Gudskjelov.