Jeg skulle til å rope inn i ansiktet hans, men jeg kom ikke på noe som var stekt nok til å beskrive det jeg følte. Han representerte alt jeg ikke liker, alt jeg ikke kan fordra, alt som gjør meg så forbanna at alt gjør vondt. Det hvite raseriet fylte hele kroppen min, det var elektrisk.
Jeg kjente hodepinen komme.
I et lynglimt så jeg for meg at hjernen min eksploderte av sinne; Jeg så blod, gørr og hjernemasse renne ned fra veggene. Jeg så hvordan en spiss bit av hodeskallen min fløy i lysets hastighet og borret seg inn mellom øynene hans.
Alt jeg ville var å hyle. Hyle til han forsto hva slags gedigen tabbe han akkurat hadde gjort.
Alle banneordene jeg visste om raste gjennom hodet mitt. Alle fornærmelser verden har hørt ble forkastet.
Det fantes ikke ord for det jeg følte, derfor brølte jeg bare "P M S!!!"
Han så rolig på meg og var dum nok til å gjenta det han akkurat hadde sagt: "Hvor er treningsbuksene mine?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar