Silencio!

Jeg våknet av skriking og hyling. Jeg har betalt for å slippe skriking og hyling, så jeg ble naturligvis sur. Klokken var seks. Engelsk tid.

Jeg kreket meg ut av hotellsengen og slepte kroppen til døren som skilte meg og den lille djevelungen som var utenfor. Det var stille et øyeblikk, men så hørte jeg en voksen stemme rope ett eller annet. "Fint," tenkte jeg og dundret i døren. Hadde det vært meg som sto utenfor med en bråkete unge, hadde jeg skjønt det signalet. Det er universelt. "Se for helvete til å holde fred!" betyr det.

Ungen kom tilbake. I kjempehumør. Det var åpenbart gøy å løpe i hotellgangen. Jeg markerte uenigheten ved å rope "Be quiet!". Men det virket ikke som noen hørte meg.

*

Jeg sover lettkledd, derfor var jeg svært diskret da jeg åpnet døren - ingen kunne se meg, men de kunne helt klart høre meg. Jeg gjentok det korte budskapet som jeg allerede hadde utarbeidet: "BE QUIET!". Null respons. Det lille barnet var fullstendig ute av kontroll og moren var kanskje døv, eller så hadde hun falt under kofferten jeg antok at hun prøvde å få ut av rommet sitt.

*

Jeg kom på at de kanskje ikke forsto engelsk. "Kanskje de er spanske?" tenkte jeg. Hotellet er eid av spanjoler, og det mysser med "Hola" her. Jeg kan ikke spansk. En stund reiste jeg mye til Spania i forbindelse med jobben, men jeg klarte ikke engang å huske hva appelsinjuice het, selv om alt jeg spiste da jeg var der var spansk omelett med et glass juice ved siden.

Men jeg har jo sett mye på tv, og det jeg kom på der og da, var læreren i Lene Kongsviks skikkelse som sto foran klassen og ropte "Silencio!".

Så jeg ropte silencio. Og tenkte kanskje at det var et ord som - om ikke det var helt eksakt - var noe alle kunne assosiere med å tie stille. Men nei, da.

*

Jeg gikk inn og googlet "hold kjeft, for faen" på spansk.

"Cierra la boca!" ropte jeg ut i gangen.

"Pokker, kanskje de er franske?" tenkte jeg og skyndte meg tilbake for å sjekke Google translate.

"Ferme ta gueule!" skrek jeg bak døren med en ti centimeters gleppe (selv om jeg garantert ikke uttalte "gueule" riktig). Det ble stille i noen lange sekunder, og jeg rakk akkurat bli fornøyd med meg selv da spetakkelet startet igjen. Da ble jeg så forbanna at jeg stakk hodet ut. Jeg så rett ned i et par vettskremte barneøyne. Det neste jeg så var en liten ungen som løp som han hadde sett fanden på flatmark.

Jævla drittuge. Så ille morratryne har jeg da ikke.