Det nye sexy

I lunsjen i dag kalte jeg en kollega for Stein Jacob. Som er min manns navn. I latterbølgene som fulgte var det umulig for meg å komme med forklaringen min: nemlig at jeg satt og tenkte på hva vi skulle spise i morgen, som er bursdagen hans. Altså min manns.

Han er 44 og jeg blir 46, men det er bare knapt to måneder forskjell på oss. (Du skjønte den, ikke sant?)

Koblingen var altså mat, og ikke på noen måte ektefellerelatert. Det vil jeg gjerne understreke. Mulig at det var noe med at begge har dobbeltnavn også.

*

Hjernen er komplisert. Når man blander sammen navn - slik jeg gjorde - eller ord, betyr det som regel at det du skulle ha sagt og det du sa, befinner seg på det samme stedet i hjernen. Dette var nytt for meg, men en annen kollega var så vennlig å opplyse om det. Takk til ham.

Jeg måtte få verifisert det, og i min jakt på hjernens irrganger, kom jeg over arbeidet til et par forskere som heter Edvard og May-Britt Moser. De lurte på hvordan vi mennesker kunne ha stedsans, og det fant de ut. Heldigvis fikk de en masse penger for denne oppdagelsen, slik at de slipper å vente på lønn i himmelen. Eller hvor vi ender opp når hjernen slår seg av.

*

Hjernen har flere deler. Noen deler den inn slik: pannelappen, tinninglappen, isselappen, bakhodelappen og hjernestammen. Hjernen kan inneholde opp til 100 milliarder nerveceller. Hver av dem er koblet til sånn omtrent 10 000 andre nerveceller.

Dette kan være vanskelig å se for seg, særlig hvis du er en av dem som ikke utnytter hjernens kapasitet så godt som for eksempel Edvard og May-Britt Moser. Men tenkt deg Facebook. Og tenk at hvert eneste medlem på Facebook tilsvarer én hjernecelle.

Så begynner du å tenke deg alle vennene dine, og alle dine venners venner. Mange av disse menneskene er venner med hverandre. Det kan du se hvis du går gjennom vennelisten din. «15 felles venner» står det kanskje. Eller færre eller flere. Også må du naturligvis gange dette opp, for Facebook har under 1 milliard medlemmer, og det er nok ikke så mange av dem som har 10 000 venner.

*

Facebook er et sosialt nettverk. Hjernen består av celler som utgjør et intelligent og helt nødvendig nettverk. Uten hjernen og dens fantastiske koblinger kunne vi ikke en gang hatt venner utenfor cyberspace. 

Vi kunne verken blitt glade for en klem eller gitt en klem, vi kunne ikke spist eller utnyttet næringsstoffene i maten, vi kunne ikke husket våre barns navn (og vi ville ikke vite hvordan vi skulle lage barn eller trene på å lage barn), vi kunne ikke lært av feilene våre eller valgt ikke å gjøre de samme feilene om igjen – kort sagt: vi hadde ikke skjønt bæret. 

Selv med et hode fullt av nerveceller hadde vi ikke vært verdt stort hvis ikke cellene hadde evnen til å sende hverandre signaler. Uten cellenes evne til å kommunisere hadde vi vært ute av stand til å sette sammen de millionene av bitene med informasjon vi mottar hver dag. Hjernen er et hyperavansert kommunikasjonssenter. Mange ganger mer avansert enn de mest avanserte datamaskiner.

Selv om de fleste datamaskiner regner fortere enn oss og har enorme lagringsevner, har ingen så langt funnet opp en datamaskin som slår oss når det gjelder å føle glede, sorg, sinne og kjærlighet. Datamaskiner kan ta valg, men de har ikke et valg, slik de fleste av oss heldigvis har. 

*

Når det gjelder utnyttelse av hjernen, tipper jeg at jeg er midt på treet. Jeg har for lengst innsett at jeg ikke er smartest, ikke er penest, ikke er tynnest. Jeg er ikke best i noe som helst, men trikset er å bli fornøyd med den totale pakken. 

Én av mine egenskaper er imidlertid underkommunisert og til tider helt fabelaktig: stedsansen min.

Problemet er bare at det hender at den ikke virker, og jeg innser jo at en stedsans som ikke er helt til å stole på, kan få et uheldig rykte som en dårlig stedsans. Likevel vil jeg påstå at de gangene den virker, er den bedre enn den beste GPS’en du kan tenke deg.

Edvard og May-Britt Moser fant ut hva som er det nevrologiske grunnlaget for stedsans. De oppdaget at det var helt spesielle celler på helt spesielle steder i hjernen (et sted i tinninglappen), som ble aktive når en person skulle orientere seg i et geografisk område. Disse cellene snakker med de cellene som husker en spesiell vei eller et rart tre, og sammen lager de et mentalt kart som gjør at du kan bevege deg til det stedet du vil. Og tilbake.

*

Og hvorfor forteller jeg deg alt dette? Jo. For hjerne er det nye sexy. Husk det, men ta deg gjerne en løpetur en gang i mellom og start dagen med en dusj. Selv om du scorer superhøyt på IQ må du aldri glemme den personlige hygienen. Dessuten må du være hyggelig med menneskene rundt deg, og si noe pent til dem når de fortjener det. 

Du bør dessuten vurdere skaffe deg en kjæreste og være snill med ham (eller henne) og overraske ham (eller henne) med noe omtenksomt når han (eller hun) har bursdag. Jeg kan anbefale det med kjæreste på det varmeste. Det er dessuten veldig hyggelig å ha bursdag når man har en snill mann (eller kone, vil jeg håpe).

Hjerne, kropp, muskler og reaksjonsevne. Hva mer kan en kvinne forlange?  Roser, sier du? Se bak ham.
(Det under ham er pynt på skjenken. Jeg sverger.)

Hvis du ikke har venner, kan du kjøpe en hund eller noe annet levende, men da må du være veldig snill med den. Hvis du ikke liker dyr eller planter, kan du lage deg en twitterprofil og leve en stund på det, men det vil ikke bli et langt og lykkelig liv hvis du ikke er særlig smart og i tillegg er en drittsekk. Da kan du forresten like gjerne slutte å dusje også, for ingen vil være sammen med deg uansett.

*

PS Når jeg sier at hjerne er sexy mener jeg det du bruker den til, og ikke gørra inni. Gørra inni er ikke særlig vakker og dessuten består den av store deler fett, men husk også at man ikke trenger å være slank og vakker for å være god å ha.