Jeg er for eksempel ikke en av dem som mener at politikere er dumme, men jeg tror heller ikke de er smartere enn folk flest - de er et tverrsnitt av befolkningen, og det skal de være. Som folk flest er de blide, sure, oppvakte, sløve og mye mer. Det kan til og med hende at de er alt dette på én og samme dag.
*
Selv om jeg har brukt politikere som eksempel, er ikke dette et innlegg i valgkampen. Riktignok er det inspirert av valget, men det er VGs skyld.
Slik så vg.no ut i totiden i dag:
Glem det oppslaget med fotballen og de gule trøyene, det er verken sport eller politikk; med andre ord verken hummer eller kanari. Men jeg ser at det likner mest på kanari (ref de gule draktene). Du trenger heller ikke forholde deg til han med vannmenyen, og særlig ikke til de luringene nederst til høyre. 5 000 kroner i timen, gitt. Vedder på at du ikke ante at gode råd kunne være så dyre.
*
Her er det jeg vil at du skal se på:
Og her:
Med andre ord: utenriksminister Eide avlyser valgkampen for å jobbe med Syria, Hagen avlyser Skal vi danse-treningen for å snakke om en meningsmåling. Ai, ai.
Det er i sannhet forskjell på folk.
*
Så da tenkte jeg ... all den tid vi nå har fastslått at politikere er helt vanlige mennesker ... Ble Hagen litt lei seg da han så dette? Det er jo ikke til å komme forbi at han har sett for seg både en og to taburetter i løpet av sitt politiske liv. Og nå konkurrerer han med Eide i å avlyse de kuleste tingene for å kommentere den tøffeste saken, liksom. Snakk om utklassing, snakk om å tape så det synger. Eller danser, hvis vi skal holde oss til terminologien.
*
Da jeg var syv år og gikk på danseskolen sammen med min lillebror, stakk den lille jævelungen av. Først rømte han opp i en ribbevegg, så tømte han ved et uhell en flaske brus over hele seg, og da gikk han i protest mot verden og dens miserable eksistens hele veien fra Brevik til Stathelle. Han var fire år, og det ble selvsagt slått alarm.
Vi fant ham på rommet sitt der han satt og skummet av raseri. Danseskole for gutter var det teiteste han hadde opplevd så langt i sitt liv, og jeg tror fremdeles det kommer høyt på listen. Samtlige voksne prøvde å overtale ham til å fortsette sin karrière som selskapsdanser, men han stirret dem bare i senk. Med forakt.
Til slutt ga han dem en utvetydig oppfordring: "Dja til Bloksbejg!". Han lærte ikke å si r før han var åtte. Det var like morsomt hver gang han ropte på bestekameraten sin: "Fjank, Fjank! Kommej du snajt?".
Argumentet om at det bare var de tøffeste guttene som våget å danse, falt på sin egen urimelighet: Min bror var den tøffeste ungen jeg visste om, og han hadde heller dødd enn å fire på et eneste prinsipp.
Argumentet var virkelig dumt. Gutter og dansing er ikke spesielt tøft. Alle vet det. Det kan være fint å se på, morsomt for dem som driver med det og hard trening, bevares, men for en fireåring er det verken tøft eller attraktivt.
*
Det tror jeg ikke det er for Hagen heller. I alle fall ikke når dansing sammenliknes med utenrikspolitikk.
Derfor kommer jeg til å gi min stemme til Carl I. Hagen. Ikke ved stortingsvalget naturligvis, men når de sender første del av Skal vi danse. Det er kanskje en fattig trøst for ham, men etter denne nådeløse sammenlikningen, tror jeg han trenger den trøsten han kan få.
Gi en sympatistemme til Carl I. Hagen du også. Det kan bli gøy.
 |
| Eli Hagen (til høyre) forteller at hun ikke ble så veldig imponert over den toppløse versjonen av sin mann (til venstre). Carl I. Hagen (i midten) sier ikke noe, men han tenker nok sitt. Ekteparet skal danse med hverandre i konkurransen. De danser aldri med andre, nemlig. (fra vg.no) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar