Flatland har vært syk, men nå er han bedre og han er veldig glad for det. Selvsagt er han det. Jeg er også glad for det. Jeg som ikke engang visste at han hadde vært syk!
 |
| Fra dagbladet.no |
Det som er så greit med nettartikler, er at man på en enkel måte kan vise leseren hva man snakker om ved å linke til andre sider på nettet. Dette kjenner du helt sikkert til. I artikkelen som forteller at Flatland er på bedringens vei, ble det linket til en artikkel i februar der det sto at han var alvorlig syk.
*
Da jeg klikket på denne, husket jeg at jeg hadde lest den før. Altså visste jeg at Halvard Flatland var syk. Jeg hadde bare glemt det.
Så. Betyr det at jeg er et kynisk og ufølsomt menneske? Vel. Det kan godt hende at jeg er både kynisk og ufølsom, men det er ikke derfor jeg hadde glemt at Flatland var syk.
*
Hovedårsaken til at jeg ikke husker dette, er at jeg ikke er så veldig opptatt av Halvard Flatlands liv, men alle de inntrykkene som dundrer løs på hjernen min hver eneste dag må også ta litt kollektiv skyld. Det kan ikke forventes at jeg skal huske alt om alle.
Men Halvard Flatland burde jeg husket, tenkte jeg med litt dårlig samvittighet. Han er jo historisk, på mange måter. Noen av måtene bedre enn andre, selvsagt, men sånn er det mange som har det.
*
Halvard Flatland var programleder for Casino. Husker du det? Der man kunne velge mellom én av tre dører, men der to av tre dører bare skjulte en pakke med egg eller et årsabonnement på Hjemmet - eller noe i samme duren. Bak den gjeveste døren kunne man finne en bil eller en reise eller noe annet skrekkelig fint (avhengig av kveldens sponsorer, antar jeg) men den var det utrolig vanskelig å gjette seg frem til.
Hele familien vår satt klistret til skjermen når Casino var på. Vi la avtalene våre rundt sendetidspunktet til Casino - og svært ofte ble programmet som skulle være etter Casino utsatt fordi det jo var umulig å slutte mens leken var god. Det gjorde det hele enda mer spennende, og dagen etter snakket alle om hvor lang forsinkelsen ble, og om hvem som vant hva. Det hele var et eventyr.
*
Programmet hadde sin egen vertinne. Det var også en ny vri for norske seere. Vertinnen skulle ikke snakke, og den første vertinnen ble derfor kalt tause Birgitte. Fordi hun ikke sa et ord og fordi hun het Birgitte.
Halvard Flatland måtte ta litt kritikk for fremstillingen av denne ordløse pyntedokka, særlig fra datidens rødstrømper, men det endret ikke på noe. Tause, vakre vertinner som var ansatt fordi de hadde et pent smil og ellers et utseende langt over middels, var og ble et fast innslag i programmet.
"Tause Birgitte" er hovedårsaken til at jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke husket at Halvard Flatland hadde vært syk. Ved å velge frøken Birgitte Seyffarth gjorde han like mye for alle som heter Birgitte som kongehuset har gjort for alle de som heter Mette-Marit.
Eller som Moskva har gjort for de som heter Marit, som Sportsrevyen har gjort for de som måtte hete Karen Marie og som regjeringsmakt har gjort for de som heter Gro eller Kåre.
*
Eller Jens.
Forresten: hvis du heter Jens, vil jeg anbefale at du heller sier "Jeg heter Jens som i 'Karius og Baktus' - du vet ... ikke gjør som morra di sier, Jens!" - det er mye mer avvæpnende enn hvis du sier "Jens - som i Stoltenberg, statsministeren" - hvilket kan bli oppfattet litt pompøst, eller rett ut latterlig.
For personligheten din må stemme med den assosiasjonen du gir. Og det er grunnen til at jeg ikke kommer så langt med "Birgitte - du vet ... som i tause Birgitte ...?". Det er antakelig også grunnen til at noen ved et par anledninger har kalt meg Marit.
Også jeg som ikke engang har vært i Russland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar