Luftforsvaret

Nesehuden min er nyfødt for femte gang siden slutten av juni, men resten av meg er brunere enn jeg noen gang har vært. For en sommer.

De lange varme kveldene og den blå himmelen har åpenbart fått blodet til å bruse, for jeg har sjelden sett så mange lykkelige par rusle smilende forbi hytta vår, det er på grensen til uanstendig.

*

Hyttas leieboere har også fått hekke i fred denne sommeren. Det har vært for varmt til å drive jakt på dårlige betalere, og de har unngått utkastelse helt til nå, men nå var det også på overtid. Jeg snakker om maur. I hundretall. Kanskje tusentall, jeg har ikke tenkt å telle dem.

*

Vi har en litt liten veranda av betong, og etter at hytta nå har fått helt ny kledning flere steder og helt ny farge over alt, er det snart på tide å gjøre noe med plattingen, men inntil videre ligger den der med sjarmerende sprekker og gresstuster som stikker opp hist og pist.

Betongen har sunket litt i meste laget på den ene siden, og i går lanserte jeg teorien om at det kanskje ligger et lik der. Kanskje har det ligget så lenge at det har blitt til pulver, og kanskje er det årsaken til sammensynkingen?

Min mann synes ikke det var det minste morsomt at jeg spurte ham om han var helt sikker på at den mye omtalte slektningen som dro til USA og ble rik, virkelig dro over dammen eller om det er en teoretisk mulighet for at vi har et lik i verandaen. Jeg har regnet med tilbake og funnet ut at det til og med kan være Jimmy Hoffa som ligger der.

*

Maurene har ligget tynt an lenge, og siden jeg likevel måtte en tur innom Maxbo i dag, rasket jeg med meg en boks maurkverk.

Flaks at jeg ikke kjøpte noe som var FOR insekter

Min sønn - maurmorderen - gikk systematisk til verks, og de stakkars maurene stormet opp av sprekkene mens de holdt seg til halsen og hostet med den lille tungen sin hengende ut av munnen. Litt overdramatisk, spør du meg.

Etter den første runden med kjemisk krigføring, måtte 15-åringen ta en pause. Jeg ble litt bekymret da han sa at han var kvalm og svimmel, men jeg trøstet meg med at det tross alt ikke var tenåringskverk han hadde lekt seg med.

Etter den andre runden - der gjeldsarvingen hadde hatt vett nok til å tenke på vindretningen - satte maurene inn sitt hemmelige våpen; Luftforsvaret.

Store, ekle flyvemaur kravlet ut av de innerste sprekkene. "Ikke noe stress," sa min sønn og ga dem en ekstra dose rett i skallen. Deretter ble det stille nok til av både jeg og han fikk igjen roen. Han dro på kino, og jeg slo meg til med en bok i solstolen.

*

Da kjente jeg plutselig noe hardt dælje mot pannen, og jeg rakk å registrere en skygge som falt fra pannen og ned på låret mitt. "Fuck!" ropte jeg.

Det var to kopulerende, digre beist av noen maur. For en fornærmelse! Ikke bare hadde insektene frekkhet nok til å angripe meg - selve moderskipet, så og si - men de hadde seg mens de gjorde det! Hva er det for noe, liksom? Maurenes miles high-club?

Men det verste var respektløsheten i at det bare fortsatte. En masse amorøse eklinger hadde kurs rett mot meg, og de stanget i boken min, i øret mitt, i kinnet mitt og to par landet på brystet mitt. Det var det reneste swingerspartyet. Yak!

Jeg ble tvunget inn, men jeg løp med hevet hode. Og maurkverken i hånden. At den ikke skal brukes innendørs, anser jeg som veiledende.