Frihet

- Du får ringe Fabian, da! sa mannen ved siden av meg. Legitimasjonen hans hadde ikke blitt godkjent, og resultatet var at han ikke fikk forhåndsstemme. Sjefen for forhåndsstemmestedet som er satt opp i Majorstukrysset, var urokkelig.

Jeg krympet meg. Jeg hadde akkurat puttet mine stemmesedler ned i boksen, og jeg mistenkte at vi stemte på samme parti. Hadde klisjeen med seilersko, røde bukser og en mørkeblå genser kjekt på snei over skuldrene akkurat på ramme alvor foreslått at ordføreren i Oslo skulle gå god for at ham? Per telefon?  

- Bildet er tatt i 1991, det må da være lov å forandre seg litt på 15 år! fortsatte han arrogant.

"Lær deg å regne," tenkte jeg. "Og lær deg folkeskikk!"

*

På det tidspunktet var jeg nokså forvirret. Disse avlukkene man går inn i for å stemme, likner nemlig veldig på prøverom, og når jeg trekker igjen et forheng bak meg i området Bogstadveien/Kirkeveien pleier jeg å komme ut igjen med favnen full av klær og stjerner i øynene. 

Det neste som pleier å skje er at jeg leverer fra meg bankkortet mitt, at jeg får med meg posene mine og går hjem. Nå hadde jeg både vært bak et forheng og levert fra meg bankkortet mitt, men jeg kunne ikke se en eneste handlepose.

Heldigvis. For jeg har pålagt meg selv shoppestopp frem til jul, og ingen andre enn meg tror at jeg kommer til å klare det. 

For sikkerhets skyld stemte jeg nei til OL i Oslo. Jeg kunne ikke forsvare shoppestoppen min hvis jeg sved av 30 milliarder så fort jeg kom inn i noe som liknet et prøverom, liksom.

*

Hvis du ikke allerede har gjort det, må du også huske å stemme. Demokrati er ingen selvfølge, og derfor har vi som bor i et demokratisk land en moralsk plikt til å stemme.

Når jeg tenker over det, burde jeg tatt på meg bunaden før jeg stemte i dag. Stemmeretten er frihet. Og frihet er det mest dyrebare vi har. Vi burde feire den oftere.