Pasjon og lakris

Se for deg følgende: Mor ligger på sofaen, ser på nyhetene og spiser lakris. Far og sønn kommer hjem - svette og stinkende av eksos - etter å ha prøvd å knuse hverandre mens de løp rundt Sognsvann. Eksosstanken kommer fra bilen, en rød Corvette 1974.

Mor hysjer på dem i det de kommer inn og later som hun brekker seg når hennes mann bøyer seg ned for å kysse henne. Hun er ikke så glad i eksos, og hun er litt sjalu på bilen. Mannen går i dusjen, men først setter han på en gryte vann for familien må jo ha middag, og i dag blir det pølser.

*

"Jeg har ikke tid til å lage avansert middag i dag," sa han da hans kone ba ham om å handle på vei hjem fra jobb. Selv hadde hun akkurat avsluttet en halvtimes behandling hos akupunktøren sin. Behandlingen gikk ut på å ligge stille en halvtime mens hun så ut som et digert pinnsvin. Hun sovnet omtrent to minutter etter at den siste nålen ble satt. En slitsom dag, tydeligvis.

Hennes mann sa at han selvsagt skulle sveipe innom butikken før han kommer hjem.

I tillegg til tre fulle handleposer som for det meste består av sin kones favoritteplemost, hadde han med seg en papirpose med tre bokser lakris; vanlig lakris, kaffelakris og lakris med hvit sjokolade og pasjonsfrukt. Hans kone spiste så mye og så fort at hjerterytmen hennes forandret seg.

Andpusten og stappmett klarte hun ikke sitte mens hun så nyhetene. Omtrent slik fant de to sprekingene henne da de kom hjem.

*

Mens hennes mann var i dusjen og hun prøvde å overhøre sitt ville hjerte slik at journalistene i Dagsrevyen skulle gi mening, ble hun oppmerksom på en irriterende lyd. "Det høres ut som teppebanking," tenkte hun og forbannet egoister i alle land som ikke kunne respektere sin nestes behov for ro og fred.

Hun skrudde opp lyden og tenkte at det jo er begrenset hvor lenge man gidder å slå løs på et gulvteppe. Men nei, da. Bråket ga seg ikke. Hun slet seg opp av sofaen og bærende på den siste lakrisboksen ("My precious") gikk hun mot den åpne verandadøren.

Lyden kom ikke derfra. Den kom fra komfyren.

Da kom hennes mann ut fra badet. Han skrudde ned den fosskokende gryten og hørte sin kone si "Akkurat! Jeg trodde lyden var noen som banket et teppe, jeg, også var det et grytelokk!".

At han ble imponert, er ikke en overdrivelse. Det er helt galt. Han så på henne og sa: "Målet for morgendagen er å kjenne igjen lyden av at noen åpner en brødboks. Det klarer du kanskje.".