Min nyeste bestevenn

Deler av ryggen min, venstre skulder, nakke og venstre øre verker. Påsken har ikke hjulpet denne gamle skrotten, og det kan faktisk virke som helligdagene har gjort den verre. Det er logisk, for jeg liker meg godt på jobben, og synes feriedager er som konfekt: Et par stykker er bare til å erte meg opp.

I dag inviterte jeg derfor med meg min mann ut på middag i håp om å dytte ham ned i sofaen hjemme umiddelbart etter restaurantbesøket. Jeg satset på at han skulle overdose på et digert måltid fra Bølgen og Moi og bli sittende det første stedet han satte seg ned da vi kom hjem - gjerne resten av kvelden.

*

Når han sitter i sofaen - særlig hvis det er Top Gear eller Bilfikserne på tv - glemmer han at han masserer meg. Han kan holde på i timesvis.

Men ikke i dag. I dag mente han at han skulle trene. Planen min var fullstendig mislykket.

*

- Ikke gå! ba jeg tynt.

- Jo, jeg må trene, sa han bestemt.

- Men jeg trenger deg her! pep jeg.

- Jeg blir feit av å sitte i sofaen, argumenterte han.

Et kort øyeblikk vurderte jeg den der "da blir det jo bare mer av deg å elske", men man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Dessuten hadde han nok blitt mistenksom.

*

- Jeg har så vondt - tror du man kan få øreverk av stive muskler? spurte jeg. Mest for å minne ham på at plagene mine var større enn en stiv skulder. Og at de var viktigere enn en sykkeltur.

Han gikk med på å massere meg i ti minutter.

Etter tolv minutter mente han at sykkelen ropte på ham. As if.

- Kan du ikke trene i morgen, da? foreslo jeg med rendyrket lidelse i stemmen.

Mitt neste triks på listen var å begynne å grine, men det ville jeg helst unngå. Sminke kan svi noe inn i hampen når tårene kliner den til. Og jeg vil jo ikke pådra meg nok en plage.

Rett før jeg nesten hadde greid å presse frem en tåre (ved å tenke på syke dyr og sultne barn) løp han inn på soverommet og begynte å grave i skapet sitt.

Så kom han ut med denne:

Massasjeapparatet Jacob

Han koblet det til strøm, slo det på og la det på ryggen min.

- Klarer du å holde den selv? spurte han.

Hodet mitt ristet ujevnt frem og tilbake uten at jeg gjorde noe som helst, og han tolket det til et nei. Jøss, for en kraft det var i den greia.

Da la han den mellom ryggen min og sofaen og gikk.

*

- Fint at du har noe som vibrerer når jeg ikke er her, sa han på vei ut.

- Hhhhhhaaaaaaaaaaddddeeeeeet! vibrerte stemmebåndene mine mens jeg tenkte "Okeiii!".

Han hadde antakelig ikke pumpet opp dekket engang før jeg hadde fått en ny bestevenn.

Du lurer kanskje på når han kommer hjem igjen?

Vel. Det gjør ikke jeg.

Bikkja er svært skeptisk