- Rumpa di ser rar ut

Kroppsnære plagg krever at man velger undertøy med omhu. Å kjøpe kroppsnære plagg kan derfor kreve en viss evne til å forestille seg hvordan kroppen vil se ut med riktige truser. Det har jeg. Min mann har det ikke.

*

Kjolen jeg prøvde satt som den skulle vært sprayet på, og jeg vendte meg fornøyd frem og tilbake foran ham.

Det var en viss avstånd mellom oss, for han ønsket å demonstrere sin manglende entusiasme for min pengebruk, men han så meg godt der han sto en halvmeter fra utgangen.

- Fin? spurte jeg forventningsfull.

Han skar en grimase og skakket tvilende på hodet.

- Din dust. Du skal si "Baby, du er oversexy, skynd deg og betal den, så vi kan komme oss hjem!", sa jeg nokså høyt, for han sto som sagt et stykke unna.

Han fulgte ikke oppfordringen. Han bare fortsatte å se skeptisk ut.

- Du er gal hvis du ikke kjøper den kjolen, den var kjempelekker, sa en annen kunde.

Heldigvis beviste jeg at jeg var ved mine fulle fem: Jeg betalte, og fikk med meg kjolen i en pen pose.

*

- Den der kan du IKKE bruke på jobben! sa min kjære da vi kom utenfor.

Jeg bestemte meg der og da for å ha den på ved første anledning. Jeg er allergisk mot at menn dikterer hva kvinner kan ha på seg.

Blæ til alle menn som mener de kan bestemme hva vi skal ha på oss

- Hvorfor ikke? Fordi den er for trang? spurte jeg.

- Rumpa di ser rar ut, svarte han.

*

Da jeg fikk igjen talens bruk sa jeg "OG DET SIER DU NÅ????".

Han forklarte at det "var noe som ikke så ut som det pleide" og at det var "litt buklete, liksom".

- Kanskje det var undertøyet, mente jeg. - Du synes kanskje jeg så litt ut som en surret svinestek?

- Nei, mer som lam, sa han.

Og det er et kompliment når det kommer fra ham, så da var jeg happy.

Han burde heller kritisert det bustete håret mitt. Det hadde jeg vært helt enig i.