Røyk, ingen ild

Det har vært en tøff dag. Som kjent er det få eller ingen som opp gjennom historien har anerkjent kvinnenes innsats i kriser, krig og andre harde tider, så hvis vi vil fortelle verden om våre offer, må vi gjøre det selv.

Mann og yngste sønn har løpt Råskinnet. Jeg har hørt at det kan være farlig. Alt fra forkjølelse, via brukne ben og plutselig død kan være konsekvenser når innbilt udødelige 18-åringer og innbilt overtrente middelaldrende hankjønn kjemper seg mot mål i kulde, sørpe og stiv kuling.

Og hva gjør kvinnene som venter hjemme mens dette dramaet pågår? Vi må lufte bikkjene selv. I regnvær.

Da vi dryppende våte kom inn etter turen der bikkja for det meste hadde spist gress som han markerte på rett etter, var vi så kalde at vi skalv begge to. Det var akkurat som en ut-av-deg-sjæl-opplevelse: Jeg så på meg selv, skjønner du?

*

Derfor kommer det nå noen avsnitt i tredjeperson:

Den værbitte kvinnen sto hutrende i stuen. Vannet rant som elver ned fra skuldrene og ned på gulvet. Hun var våt i håret og brilleglassene hadde samlet så mange regndråper at hun et øyeblikk trodde hun var under vann. Hun tok et par prøvende svømmetak og oppdaget at hun var omkranset av luft. Kald luft.

Hva skulle hun gjøre nå?

Hun tenkte tilbake til da hun var omtrent 12 år og speider. Rundt halsen hadde hun et gult speiderskjerf og på ermet bar hun stolt fyrbøtermerket.

Det er trygt å si at hun hadde jukset grovt for å få den lille tøybiten. Ikke bare det, hun hadde mast og manipulert helt til hennes mor skrev under på at hun hadde ekstreme kunnskaper når det gjaldt å få selv søkkvåte pinner til å føle en indre trang til å brenne lystig. Underskrift fra en voksen var nemlig nok for at den 15-årige speiderlederen skulle bestille opp det etterlengtede ferdighetsmerket.

*

Dersom du hadde fyrbøtermerket på uniformen, skulle du ha inngående kunnskap om det å gjøre opp ild.

Her er kravene hun burde ha innfridd:

1. Vis at du kan legge i og tenne opp i en ovn og en peis.
2. Vis at du kan lage et ildsted ute alle årstider. Vis minst tre båltyper. Vis at du vet når det er lov å tenne åpen ild.
3. Vis at du kan bruke stormkjøkken/spritapparat, multifuel-/parafinbrenner (f.eks. primus) og gassbrenner/propanapparat. Vis at du kjenner alle forsiktighetsreglene.
4. Vis riktig bruk av øks og sag ved å gjøre klar veden til leirbålet på en tur.

Kort tid etter at hun hadde lagt vedkubbene av knusktørr bjørk i peisen, ble det klart at hun strøk med høye kneløft allerede på punkt 1.

*

Her er jeg ferdig med å omtale meg selv som "hun" og fortsetter i jeg-form.

For: Jeg var smertelig klar over at jeg aldri fortjente det ferdighetsmerket. På toppen av det, har jeg gått gjennom livet som et levende eksempel på at røyk kan oppstå uten ild når som helst.

Jeg tenkte tilbake på alle gode råd som ikke inkluderte brennbar væske. Jeg er nokså ubrukelig i krig og fred, men jeg er ikke gal.

*

"Stearin!" tenkte jeg. Det hadde jeg nemlig hørt at skulle være rene hjertemassasjen for et bål.

Derfor gikk jeg rundt i hele hytta og samlet halvbrente telys. Jeg pirket nennsomt bort veken og den lille metallgreia som veken sitter fast i. Her skulle det ikke være noe som forstyrret flammene.

Jeg rev opp store deler av en utgave av Dagbladet fra i fjor og krøllet strimlene slik at det skulle være et optimalt forhold mellom papir og luft. Oksygen er nemlig én av tre ting som skal til for å få fyr. De to andre er brennbart materiale og varmekilde.

I tillegg til papir og ved (brennbart materiale) tømte jeg resten av boksen med de små opptenningsbrikkene som er en hver bålbrenners trøst. Og altså stearin.

Det var på tide å tenne en fyrstikk (varmekilden).

Og hey! Det brant!

I omtrent ett minutt.

Jeg prøvde gjenopplivning i en halvtime før jeg erklærte pasienten for død.

Og da var jeg så lei og kald at jeg la meg under et pledd på sofaen.

Bikkja - som fremdeles var ganske våt - kom for å trøste.

Riste, riste, riste

Hæ? Er du kald? Skal vi gå ut en gang til?

Ikke det, nei. Da blir jeg her. Fint om jeg får teppet ditt.
Eller forresten, det er så vått og ekkelt.