Overtidsmat

Baker Hansen i Kirkegaten stengte klokken 17. Jeg var der 16.58, men det er nok med to minutter når man bare skal ha en glutenfri bolle. 

Det var i alle fall planen.

*

Jeg skulle jobbe sent, og jeg var sulten.

- En bolle metter jo ikke stort, sa jeg til meg selv og var dermed i modus for å kjøpe mer enn én. Jeg hadde oppdaget at bakeriet hadde igjen seks glutefrie kaniljeboller. Ren flaks, for disse bollene er så gode at de blir utsolgt på et blunk.

Da så jeg en kyllingsalat som kikket fortvilet opp på meg. Det var den eneste de hadde igjen.

- Alle de andre ble valgt, sa salaten med triste avocadoøyne. Dressingen kunne vært tårer hvis den ikke hadde ligget for seg selv i en liten beholder midt i salaten. Jeg lurte på om dressingboksen kanskje så mer ut som en nese, men ble distrahert av en sukkerert som helt klart smilte et tappert smil.

Dette er en sukkerert som smiler (Foto: Mari Svenningsen/ICA)

Hvis du lurer på hvordan jeg kunne se et avokadoøye, har du jammen ikke mye fantasi, men jeg håper dette vil gi deg en indikasjon på hvordan jeg ser verden. Når jeg ser en avokadobit.

Bildet er rappet og manipulert

- Jeg vil gjerne ha den kyllingsalaten, sa jeg til damen bak disken mens jeg husket at det var stygt å peke. Men det er da vel ingen som tar seg nær av at jeg peker på en salat? I så fall må reglene endres. I det minste revideres.

*

Forslag til revidering av peke-regelverk

Før 

Det er ikke lov å peke

Nå 

Det er lov å peke, men bare hvis du ikke peker på noen når du er sint. Du må dessuten ha rene negler og aldri vifte med fingeren mindre enn 50 centimeter fra nesen til den du peker på - med mindre dere er to likeverdige parter som er enige om at avstanden kan være mindre. Normal håndhygiene er en forutsetning. For alt. Ikke bare når det gjelder peking. Hvis du er sammen med noen på soverommet eller et annet egnet sted for nakenhet, er det lov å peke, men ikke samtidig som du ler.

Begrunnelse 

Globalisering. Folk reiser mye mer en deres språkkunnskaper skulle tilsi, og peking er derfor å anse som en del av det internasjonale fingerspråket. Dessuten er det en generell trend at folk blir fornærmet mer nå enn før, og man bør derfor tilstrebe nøytralitet - derav den nye regelens forutsetninger og begrensninger.

*

- Hvis du tar en appelsinjuice i beger i stedet for appelsinjuice på flaske, er den inkludert. Det er akkurat like mye i begge to, sa hun, og jeg tok det som et tegn på at kyllingsalaten snart var min (og at verden var rar). 

Appelsinjuicen på flaske ble byttet ut med et beger fylt med juice, og jeg fikk med et sugerør. 

Ulempen med et beger (i motsetning til en flaske med skrukork) er at det ikke kan legges i vesken – det må bæres. Forsiktig. Men hvis jeg kan spare seks ti’ere på å bære noe som ikke engang er særlig tungt, sier jeg bare ja og takk.

*

Å få drikke med på kjøpet, gjorde meg vennlig innstilt, og når jeg er vennlig innstilt, shopper jeg. Jeg shopper mye, og nå tror du kanskje at jeg ofte er vennlig innstilt, men det er en forhastet slutning, for jeg shopper når jeg er sur også.

- Jeg lurer på om jeg skal ta en kaniljebolle i tillegg, sa jeg, men hun skjønte heldigvis at det var et retorisk spørsmål, så hun var allerede i gang med å pakke den ned i en pose da jeg kom på at jeg ikke visste hvor lenge jeg kom til å bli sittende utover kvelden.

- Du – jeg tar to boller til, jeg, sa jeg og hun trodde antakelig at handelen var avsluttet.

Der tok hun feil.

*

- Jeg tar de tre siste bollene også, sa jeg fort. 

I ettertid kan jeg forklare det med at jeg synes synd på dem fordi de kom til å bli kastet, men det er en etterrasjonalisering som ikke vil tåle granskning.

- Skal du fryse dem ned eller greier du å spise så mange, spurte hun og kastet et blikk på bollekinnene mine. 

"ELLER GREIER DU Å SPISE SÅ MANGE"!!!!!??? 

Hva er i veien med folk?

*

Jeg tok det som en så stor innblanding i min private sfære og høyst personlige komplekser at jeg vurderte å la både mat og drikke bli igjen.

- Høp-grmpf-kak, sa jeg mens jeg trakk pusten for å finne på noe som kunne redde æren min. 

Heldigvis for oss begge forsto hun at jeg ikke var i nærheten av å tenke på en fryseboks som oppbevaring for de seks bollene, og heldigvis for henne hadde hun næringsvett til å unngå en nært forestående Baker Hansen-konkurs (jeg er en svært god kunde, nemlig).

- Kanskje du vil ha en smoothie, spurte hun.

- Vi har jo stengt, så jeg får ikke solgt den uansett. Du får den gratis.

Jeg ble så glad at jeg kjøpte en pose med sjokolade- og marsipankuler. 

Åtte sånne (Foto: Baker Hansen)

Seks sånne (Foto: Baker Hansen)