Hund og kanari

Trodde du at Kanariøyene er oppkalt etter kanarifugler? Da tok du i så fall feil. Øygruppen har fått navnet sitt fordi romerne kom over en masse digre hunder da de vasset i land på disse ferieperlene, og da de hørte noen sangfugler i det fjerne, kalte de dem for kanarifugler. Forresten tror jeg det var en del år etter at kanariøyene ble kjent som turistmagneter.

*

Kanari betyr altså hund. Det er litt lettere å se sammenhengen mellom kanari og det latinske navnet for hund, nemlig canis. Du la kanskje merke til at det ene ordet begynner på k og det andre på c?

Godt observert, men selv om bokstavene er ulike, likner jo lyden veldig, synes du ikke? Vel, det er fordi et ord som begynner på k i et indoeuropeisk språk ofte blir til c når språket blir gresk eller romansk. Og siden disse språkene stammer fra den samme språkstammen, kan de både se og høres like ut.

*

Når et ord som begynner på k beveger seg fra indoeuropeisk til germansk (som for eksempel norsk) blir k'en til en h og derav kom ordet hund etterhvert til oss i Norge. Hvis du vil ha flere detaljer, kan jeg fortelle at k ble til s på en del andre språk som for eksempel baltisk, persisk og indisk, men nå er det vel en fare for at jeg har mistet deg allerede.

Men hva med det engelske ordet for hund, spør du kanskje. Og det er vel i så fall typisk, for ordet dog er det eneste jeg kjenner til som ikke kan spores tilbake til noen av disse ordene på k, c, h eller s. Dog er en slektning av navnet på en skikkelig diger bikkje som luntet rundt i England for veldig mange år siden: en docga.

*

Da jeg var 17 år og på mitt aller sureste, ble jeg tvangsferiert til Grand Canari. Den største av de syv Kanariøyene. Den eneste grunnen til at jeg ikke døde av skam og kjedsomhet, var at jeg oppdaget guanchene.

Guanchene ble beskrevet (og min eneste kilde er guiden på turistbussen vår) som Kanariøyenes urbefolkning. De var lyse i huden, mange hadde blondt hår og øynene var blå eller grå. De så litt ut som vikinger, etter hva jeg forsto, og de levde i grotter - eller åpninger som var hakket ut av fjellet. Jeg synes det virket lyst og trivelig.

*

Av en eller annen grunn forelsket jeg meg litt i guanchene, men det var en håpløs og stusslig kjærlighet, for det var ikke mulig å oppdrive en levende guanche på 80-tallet.

Ettersom det var hundrevis av år siden det sist fantes en kjekking som kunne vise til minst fire besteforeldre som igjen hadde fire besteforeldre som var ekte guanche, var grottefolket sakte men sikkert forsvunnet. Disse attraktive menneskene fant seg nemlig både spanjoler og andre, og plutselig var det ikke grunnlag for å hevde at man var noe særlig ur-aktig.

*

Hvorfor en jentunge som hatet alt som smakte primitivt skulle bli så fascinert av grotter, vet jeg ikke, men alt jeg så den gang har festet seg. Jeg kom lykkelig tilbake til skolen og annonserte at jeg ville skrive særoppgave om grottefolket, men læreren hadde en annen plan: for første gang i historien fikk vi ikke velge tema, vi måtte velge noe fra Snorres kongesagaer.

Jeg valgte selvsagt sagaen om Tore Hund.

Tore Hund var han som ga Hellige Olav banesåret i slaget på Stiklestad