Terningkast seks til naturen

- For en dag! sa jeg entusiastisk. - Ja, svarte min mann i det han lukket øynene og var borte. Jeg fortsatte å snakke, forskjellen er ikke så stor.

Vi hadde akkurat kommet tilbake fra en tre timer lang tur, og jeg kunne gjerne gått den en gang til. På flekken. Det var det ingen av turkameratene mine som hadde trodd da turen startet.

*

Her er avskrift av meldingen jeg fikk på svareren min en time før vi skulle gå:

"Hei, det er Gisle, jeg skulle bare høre om du angret på turavtalen vår. Det er lov det, altså, men er man stor i kjeften , så ...".

Jeg skrev en sms tilbake. "Jeg angrer IKKE!"

*

Det var jo ren løgn, selvsagt, men det trengte ikke han å vite.

Etter å ha gått i 100 meter - vi kunne fremdeles se hytta - forsto jeg at jeg hadde kledd meg for godt. To lag superundertøy var minst ett lag for mye.

"Skal vi gå så fort hele veien? Jeg er varm! Jeg er tørst! Veeent!"

Jeg gikk inn på nærmeste hytte for å ta av meg det innerste laget. Det er så gjestfritt her på landet, og heldigvis for det, for jeg hadde aldri kledd av meg bak en busk:

Kanskje var jeg den første som var naken her inne

Fem minutter etter var vi på vei til fjells. Enn så lenge på asfalt:

Baktroppen er de tøffeste: Gisle, Stein Jacob og Whiskey foran, Kjetil og jeg bak

Asfalten varte ikke lenge. Snart var vi skikkelig på tur. Kampesteiner, mer eller mindre inntørkede elveleier og buskas ... You name it, we've climbed it.

Det er utrolig at det går an å være så sliten uten å dø litt:

Var det NOEN som kom og tok pulsen min? Nei, da. Men bilde tok de!

Selv om det var meg som var mest sliten av oss, var jeg ikke den morskeste:

"Say 'cheese'!"
"OST!"

Jeg antar at han var litt streng fordi jeg ledet med en halvmeter, men det kan ha vært solen.

Her står turkameratene mine og ser på GPS'en. Leketøy for store gutter:

"Jeg vil også ha en sånn!"

Det var tungt å gå 490 høydemeter og til sammen ni kilometer, men for en premie vi fikk på toppen:

Hvis du legger disse to bildene oppå hverandre der skyggen min er ...

... ser du utsikten fra Trøgasetnatten. 360 grader.

Det er helt utrolig at blå himmel og stein kan være så pent.

Langt der nede er hytta. På det tidspunktet trodde jeg at 490 høydemeter i nedoverbakke bare var en lek.

Jeg var den tregeste i oppoverbakkene, og jeg var en regelrett kløne i de bratte stiene fra toppen og ned, men skal kampen avgjøres i fjellsidene, eller vinner den som ikke sovner etter at turen er over?

Min mann sover i en stol, og bikkja ligger som et skinn i gangen. Hadde ikke solen gått ned, hadde jeg garantert gått en tur til, men alle vet jo at bjørn og ulv kommer frem når mørket senker seg. Da kommer de streifende og leter etter sånne godbiter som meg. Jo, da.

Siden min mann blir så sur når jeg tar bilder av at han sover, får bikkja illustrere den delen av familien som ble så utslitte at de måtte legge seg litt.